Disse dingsene skal passe på F-35
Viltkameraer til 2 000 kroner stykket kan bli en del av sikkerhetsopplegget rundt Norges kampflybaser.
Onsdag var forsvarsministeren og en rekke gjester samlet på Rygge for å feire at de nye kampflyene F-35 er klare for å løse sine første oppdrag.
Flystasjonen sørøst for Moss er en av tre norske baser F-35 kan operere fra. Det siste halve året har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Luftforsvaret sammen testet ut hvordan ny teknologi kan brukes til å passe på kampflybasene.
Hjemmesnekra og høyteknologisk
Forskningsleder Jens Inge Hyndøy ved FFI understreker at dette er et eksperiment som kommer i tillegg til det vanlige baseforsvaret ved Rygge.
– Dette er et pilotprosjekt. Vi bruker Rygge som testlaboratorium. Hvor vellykket eksperimentet er, vil vi se når mannskapene skal teste systemet. Hvis de ikke selv velger å ta det i aktivt bruk, har vi ikke truffet, sier Hyndøy.
Christian Brunsvig fra FFI leder eksperimentet på Rygge. Han sier det er tre sider ved baseforsvar og vakthold som eksperimentet ønsker å styrke og videreutvikle.
- kapasitet og evne til å oppdage trusler.
- evnen til å dele informasjon til dem som trenger det.
- reaksjonsevne.
Siler informasjon
En rekke ulike sensorer er plassert ut rundt på flybasen for å fange opp aktivitet og bevegelser. Blant annet viltkameraer, seismiske sensorer som fanger opp rystelser i bakken, akustiske sensorer og bevegelses-sensorer. Sentralt på området står en container med et 360-kamera og radar.
Kunstig intelligens brukes for å filtrere informasjonen, slik at vaktstyrken kun får beskjed når sensorene oppdager noe unormalt. Informasjon fra sensorene mates inn i norBMS, et informasjonssystem som brukes under militære operasjoner.
Ut fra sensorinformasjonen vil systemet fortelle vaktstyrken hvor på kartet gjenstanden er, hvor den beveger seg, og helst hva det er.
I operasjonsrommet kan vakta styre kameraer fra kartet for å sjekke ut hva som har utløst alarmen. Soldatene på bakken vil på en bærbar enhet få tilgang til den samme informasjonen operasjonsrommet har. Inkludert pushvarsler med ny og viktig informasjon underveis i oppdraget.
Systemet inneholder også CUAS – et anti drone system som skal sette innkommende droner ut av spill.
Etter planen skal eksperimenteringen fortsette frem til sommeren 2020. Da kan også en ubemannet båt og minidronen «Black hornet» bli en del av systemet. Disse kan sendes ut av vaktstyrken for å sjekke situasjonen nærmere før utrykningsstyrken eventuelt rykker ut.
Skal være enkelt å bruke
Utgangspunktet for eksperimentet er norske styrkers erfaringer fra Afghanistan. Her ble behovet for et baseforsvarssystem hvor soldatene får tilgang til moderne sensorer avdekket. De siste tre årene har FFI videreutviklet systemet. Under gigantøvelsen Trident Juncture i 2018 ble foreløpig siste versjon vist frem for NATOs ledelse.
– Under tidligere demonstrasjoner har vi også hatt med teknologi som ikke har vært helt moden for operativ bruk. Blant annet en selvkjørende terrengbil. Målet med dette har vært å vise et potensiale og en mulig fremtidig anvendelse, sier Hyndøy.
– Nå skal vi teste ut systemet i praktisk bruk, sammen med dem som skal operere det. Systemet er ribbet ned til det som er klart for bruk, og brukerens behov vil styre oppsettet og eksperimenteringen, forklarer han.
To grunnleggende krav er satt til systemet. Det skal være enkelt å operere, og det skal kunne bemannes av kun én person.
Barnesykdommer
Som alltid i slike eksperimenter er det en god del barnesykdommer som må rettes opp. Blant annet er enkelte sensorer litt for ivrige til å varsle. Målet med testingen har vært å få så lav feilrate som mulig.
– Sensorer og utstyr kan fungere fint på en lab. Men her ute er det fukt, støy og vind. Det vil alltid være mange ting som ikke virker eller som må justeres når du drar det med ut i naturen, forteller sjefingeniør Frode Byrkjeland. Han er en del av FFI-teamet som jobber for å få alt til fungere.
En av Byrkjelands oppgaver har vært å sørge for en bedre «brukeropplevelse» for den som sitter i vaktrommet.
– I begynnelsen hadde vi fem ulike sensortyper som ga fra seg fem ulike typer alarmer. Det kan fort bli forvirrende, sier Brunsvig.
Raskere utvikling
Med på laget på Rygge er også industribedrifter. Baseforsvarssystemet er i stor grad satt sammen av eksisterende produkter. For å få dem til å samarbeide må det noen ganger gjøres tilpasninger.
– Målet er at dette baseforsvarskonseptet skal anskaffes og brukes av Luftforsvaret. Prototypen blir kravspesifikasjonen. Vi utvikler ved å ta ting i bruk, lære og tilpasse, sier Brunsvig.
Til daglig jobber Brunsvig i ICEworx. FFIs nye innovasjonssenter skal stimulere til bedre samarbeid i forsvarssektoren, og bedre materiell og teknologiske løsninger for Forsvaret
– Vi skal være et senter for innovasjon og konseptutvikling. Vi skal finne prosesser som løser problemer basert på tilgjengelig kommersiell og militær teknologi. Det vi gjør her på Rygge er ett eksempel på en slik prosess, sier Brunsvig.
– Nå lager vi grunnmuren for et baseforsvarskonsept. Det vil være masse muligheter til å bygge på og utvide.
Tradisjonelt ligger det flere tiår med forskning og utvikling bak før et forsvarssystem er klart til bruk. Det forsøker ICEworx å gjøre noe med.
– Vi vil ha med oss nye norske tech-selskaper og gründerbedrifter. Dette fordi vi mener de har relevant kunnskap og evne til å hurtig tilpasse seg. Samtidig har de ikke kapital eller mulighet til å vente flere tiår før de kan selge produktet de utvikler, påpeker Brunsvig.