God tur til Mars
– Det vil få oppmerksomhet over hele verden når resultatene fra den røde planeten begynner å komme inn, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Onsdag kom forsvarsministeren til Kjeller for å feire en norsk teknologibragd.
Bakkeradaren Rimfax er en av de syv vitenskapelige instrumentene som skal sitte på Nasa-roveren "Perseverance", som lander på Mars i februar 2021. Roverens oppgave er å lete etter rester etter liv. Radaren skal analysere de ulike geologiske lagene i bakken for å finne ut hvor det er lurest å ta prøver.
Det største siden månelandingen
FFI vant en internasjonal konkurranse om å utvikle og levere radaren for fire år siden. Nå er den endelig ferdig. I september sendes Rimfax som «spesialbagasje» over Atlanteren for å monteres på roveren. Onsdag feiret FFI og samarbeidspartnerne innsatsen som er lagt ned de siste fire årene.
– Gratulerer, dere har gjort det ingen trodde var mulig, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Da Nasa landet den forrige roveren, Curiosity, på Mars, omtalte de det som det største de hadde gjort siden månelandingen. Det sier litt om hvor stort og viktig dette prosjektet er for dem.
Forsvarsministeren mener antall publisering er og siteringer ikke er det eneste målet på kvalitet i forskningen.
– Noe bedre mål på kvalitet enn at Nasa velger FFI som leverandør skal du lete lenge etter.
Eventyret fortsetter
Selv om FFI snart sender fra seg radaren, er ikke jobben over. Kjeller vi få sin egen mini ground-control som skal operere radaren og motta og analysere data den sender fra seg.
– Mars er en veldig tørr planet. Det gjør at radaren kan se dypt ned i bakken. Nøyaktig hvor dypt vet vi først når roveren er i gang, sier en spent forskningsleder Svein-Erik Hamran.
I november reiser han over til Nasas Jet Propulsion Laboratory i California for å bli med når Rimfax monteres på roveren.
FFI-direktør John-Mikal Størdal er naturlig nok stolt.
– Utgangspunktet for at FFI forsket på denne radartypen var opprinnelig at Forsvaret trengte en radar som kunne se gjennom veggen for å finne ut hva som befinner seg på baksiden. Men forsvarsteknologi kan også ha en nytteverdi i det sivile. Og noen ganger får vi bruke kunnskapen vår også til å besvare store, eksistensielle spørsmål, som hva som befinner seg der ute, sier Størdal.
– For FFI er dette viktig fordi det har gitt oss økt kompetanse og samarbeid med verdensledende teknologimiljøer. Alt dette kommer igjen Forsvaret til nytte. Det som tåler en reise til Mars er solid nok for Forsvaret, sier FFI-direktør John-Mikal Størdal.
