Til Svalbard for å finne liv på Mars

I 2020 skal radaren Rimfax ut på et romeventyr. Den skal ombord på Nasas romsonde og undersøke hva som skjuler seg under overflaten på planeten Mars.

I 2020 skal radaren Rimfax ut på et romeventyr. Den skal ombord på Nasas romsonde og undersøke hva som skjuler seg under overflaten på planeten Mars. Her får du innblikk i hvordan FFI-forskerne tester radaren på Svalbard.

Før Rimfax-radaren er klar for romferd er det en lang reise med mange tester som skal gjennomføres. Første delprøve er nå bestått. Den foregikk ikke på en firhjuling i verdensrommet, men på en snøscooterslede på Svalbard. Bildene den produserte var ikke av Mars-geologi, men av snø og is på ulike breer utenfor forskningsbyen Ny-Ålesund.

Fakta om georadaren Rimfax

Rimfax står for Radar Imager for Mars' Subsurface Experiment og er en georadar.

Rimfax er en såkalt GPR - en Ground Penetrating Radar - som kan "se" ned og produsere bilder av Mars-geologien flere meter ned i bakken.

GPR brukes mye på Jorden for å studere jordlag og is, og finne grunnvann. GPR sender elektromagnetiske radiobølger ned i bakken og detekterer signalene som reflekteres.

31. juli i 2014 kunngjorde Nasa av FFI-utviklete Rimfax er valgt ut til å være med på Nasas neste Mars-rover som skal etterfølge Curiosity-roveren i 2020.

Har det vært liv på Mars?

Nasas romsonde kalt Mars 2020-roveren har i oppgave å finne ut om det har vært liv på Mars. Georadaren Rimfax er ett av syv instrumenter som skal ombord på roveren. Den skal hjelpe til med oppdraget ved å se ned i bakken og undersøke geologien flere meter ned under overflaten.

Dette er en stor og prestisjefylt oppgave og forsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt Svein-Erik Hamran er spent. Det er hans jobb å gjøre Rimfax-radaren så god at den kan gi oss og verden ny kunnskap om Mars.

Ser gjennom isbreer

Radarens første stopp på veien mot Mars var Svalbard, nærmere bestemt Ny-Ålesund. I månedsskiftet april-mai i år ble det første feltarbeidet med Rimfax utført.

– Denne breen er 200 meter dyp, forklarer Hamran, mens han peker på et radarbilde lagd av Rimfax.

– Vi tester radaren på Svalbard fordi Mars er en kald og tørr planet. På våren og forsommeren er Svalbard også frossen, og det er veldig fine forhold for å teste denne typen radarsystemer. Når vi kjører over isbreer kan radaren se tvers gjennom breen. Vi ser vannet i bunnen og de ulike tempererte sonene på breen, forklarer Hamran.

Snøskuter med slede kjører på isbree
FFI-forsker Mats Jørgen Øyan kjører snøscooteren som drar sleden med Rimfax-radaren på.

 

Selve testingen gjøres ved at radarsystemet, som består av en spesialbygd antenne, en elektronikkboks og en PC, festes til en snøscooterslede og dras langs senterlinjen av en isbre. Underveis stopper forskerne jevnlig for å lagre data og sjekke at radaren gjør som den skal.

– Når vi tester på denne måten kjører vi mellom 10 og 15 kilometer i timen. Når Rimfax skal kjøre med Mars 2020 roveren går det adskillig saktere. Den har en fart på mindre enn tre meter i minuttet, forteller Hamran.

– Det er fortsatt tidlig i utviklingen, men vi er der vi skal være, mener Hamran.

To forskere sitter med en laptop på en snøscooterslede
FFI-forskerne Svein-Erik Hamran og Mats Jørgen Øyan testet Rimfax på en isbre utenfor Ny-Ålesund, Svalbard.