Hva betyr sjømat for norsk beredskap?
Hver dag produserer og eksporterer Norge 38 millioner måltider med sjømat. Likevel er sjømat og sjømatproduksjon så vidt nevnt i analyser av matberedskapen.
De neste to årene skal Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Transportøkonomisk institutt (TØI), Havforskningsinstituttet (HI) og Nofima samarbeide for å tette kunnskapshull om sjømatens betydning. Deltagerne skal også foreslå samfunnsnyttige løsninger.
– Krig og pandemi har illustrert en rekke sårbarheter i de globale forsyningskjedene. Det er fremhevet i Totalberedskapsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget i mai i år, påpeker Magnar Pedersen. Han leder prosjektet på vegne av Nofima.
Prosjektet «Dokumentasjon av sjømaten og sjømatsektorens rolle i matsystemene» er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Målet er å skaffe forskningsbasert dokumentasjon av sjømatens rolle og betydning for matsikkerhet og beredskap.
– Foruten å bidra til økt matvareberedskap, vil slik kunnskap være nyttig for aktørene i sjømatnæringen. Og for myndighetene, når beredskapsplaner skal utformes, sier Pedersen.
Vil styrke norsk beredskap
I Natos artikkel 3 er mat og vann en av «seven baseline requirements», det vil si krav alliansen stiller til sine medlemmer i tilfelle krise og krig.
Sjefsforsker Gunn Alice Birkemo ved FFI ser stor verdi i forskningssamarbeidet.
– Det er relevant for totalforsvarsforskningen fordi det gir oss enda større forståelse for hvor motstandsdyktig det norske samfunnet er. Men for å kunne gjøre dette er vi selvfølgelig helt avhengig av tett samarbeid med de andre partnerne i prosjektet, sier Birkemo.
– Vi har allerede jobbet en del med å se på sårbarheter i det norske matsystemet, særlig sjømat. Vi er glade for å være invitert inn.
FFI leder en av seks arbeidspakker i prosjektet.
– Vi har ansvar for å gjennomføre sårbarhetsanalyser av sjømatsystemet, utvikle ulike krisescenarioer for å stressteste sjømatsystemet og vurdere sjømatsystemets robusthet ved ulike typer kriser, forteller Birkemo.
I løpet av to år skal forskerne i prosjektet;
- Dokumentere matsystemene generelt og sjømatsektorens rolle spesielt, i Norge og internasjonalt
- Gjennomføre sårbarhetsanalyser for sjømatsystemene
- Kartlegge sjømatnæringens transport- og logistikksystemer, organisering og sårbarhet
- Analysere hvor robuste vi er i krisescenarioer
- Gi anbefalinger for å inkludere sjømat i Norges matvareberedskap