Satellittløsning i skyen ga gevinst
FFI-forskere nådde himmelen raskere via en sky. Slik lyder den litt forenklede forklaringen på hvordan instituttet sparte tid og penger da satellitten NorSat-4 skulle ut i verdensrommet.
Den norske satellitten ble skutt opp 14. januar 2025. Den er et samarbeid mellom Kystverket, Norsk Romsenter og FFI.
NorSat-4 ble utviklet for å styrke Norges evne til å overvåke havområdene. Den er utstyrt med en AIS-mottaker som samler inn informasjon om identitet, posisjon og fart fra skip. Den har også et nyutviklet lavlyskamera som blant annet kan fotografere fartøy. Her er spesielt skip som kan ha slått av AIS-senderen sin av interesse.
Digitalisering er avgjørende når slike operasjoner skal gjøres. Tre helt sentrale begreper er oppsett, drift og vedlikehold. FFI viste her vei ved å utnytte skybaserte løsninger til å forenkle arbeidet.
Azure-teknologi
Konkret dreide det seg om å utnytte Azure, en skyplattform laget av Microsoft.
– Takket være Azure-teknologien tok det oss bare en dag å koble til systemer som ville ha tatt oss flere uker dersom vi brukte «gammeldags» infrastruktur, sier løsningsarkitekt Christopher Wiborg ved FFIs IT-enhet.
Wiborg forteller at bruken av Azure ble en sentral faktor i forarbeidet med NorSat-4.
– Plattformen har gitt FFI tilgang til en skalerbar, fleksibel og kostnadseffektiv måte å utvikle og drifte satellittens systemer. Dette var et grunnlag som gjorde det mulig for FFIs medarbeidere å legge all vekt på forskning og utvikling, uten å måtte bekymre seg for infrastruktur og vedlikehold.
Azure gjorde det mulig for FFI å utvikle og drifte forskjellige applikasjoner uavhengig av hverandre, noe som gir stor fleksibilitet og effektivitet.
Plattformen har en betalingsmodell der FFI bare betaler for faktisk bruk. Det minsker kostnadene betydelig sammenlignet med tradisjonelle løsninger.
– I tillegg var vi sikret høy tilgjengelighet og avanserte sikkerhetsfunksjoner, noe som er avgjørende for en satellitt som NorSat-4, sier Wiborg.
Passer på
Plattformen sikrer en garantert oppetid på 99,9 prosent, takket være flere datasentre rundt om. Slik sikres vedvarende drift selv i tilfelle av katastrofer og strømbrudd.
– «On-premises» er uttrykket vi bruker om den tradisjonelle måten å jobbe på, altså at lokale servere settes til å gjøre alle oppgavene. Hvis en slik server er nede, da er også alle tjenestene nede. Azure vil derimot passe på å starte tjenestene opp igjen om de skulle stoppe. I tillegg har plattformen avanserte sikkerhetsfunksjoner og samsvarssertifiseringer som beskytter dataene som sendes til og fra satellitten mot trusler. I tillegg kan en enklere justere kraft og ytelse på tjenestene etter behov og over tid.
Denne skalerbarheten er en av de store fordelene. Ved å ta i bruk tjenestene i skyen har FFI mulighet til å ha forskjellige applikasjoner kjørende uavhengig av hverandre.
– For eksempel kan vi ha en tjeneste som tar seg av databasen, en tjeneste som tar imot satellittdata og en tjeneste som jobber med data etter hvert som de kommer. Dette gir en fleksibilitet som er vanskelig å oppnå med tradisjonelle løsninger.
Ikke bokstavelig
Begrepet «sky» må ikke tas bokstavelig. Det er ikke i skyene verken av typen cumulus eller cirrus dette skjer. Ordet refererer til tjenester og infrastruktur som leveres over nettet, alt fra virtuelle maskiner og databaser til AI-tjenester og lagringsløsninger.
FFI har lang erfaring med utvikling av romteknologi, og har vært involvert i en rekke prosjekter, inkludert utviklingen av flere norske mikrosatellitter. Satsingen på romteknologi er en del av FFIs oppdrag om å bidra til å styrke Norges forsvarsevne og overvåkningskapasitet. Nå viser skybaserte it-løsninger at arbeidet med slik teknologi kan bli enda mer effektivt.
En overgang
– For mange, også forskere her ved FFI, var det en overgang å jobbe slik, sier systemutvikler Gard-Inge Rosvold.
– En må først bli varm i trøya. Det gjelder også for oss. De som vanligvis jobber med mapper eller filer, det være seg lokalt eller på gruppeområder, må belage seg på en større «kneik» for å komme i gang. Det er lettere for dem som jobber med datastrømmer. Skyen er mer tilgjengelig. Det sies at dette sparer penger, og at forskerne som kommer i gang både kan jobbe med lokale filer og bytestrømmer fra skyen.
Han legger til at Azure-løsningen etter hvert har fungert veldig bra.
– Vi kan enkelt dytte endringer opp i skyen, pluss at vi lett lager «mikrotjenester» som bearbeider deler av dataene.
Konklusjonen ved FFI er klar:
– Denne måten å arbeide på har vært en nøkkel. Vi har vist at skybasert arbeid er en smart og effektiv vei å gå, også for viktige deler av framtidige romprosjekter ved FFI. Ved å gjenbruke kunnskapen og koden som er brukt på dette prosjektet, vil det ta under en dag å koble forskere på nye prosjekter, og ikke flere uker som det tradisjonelt har gjort, avslutter Christopher Wiborg.
