IKT og cyberdomenet

To dataangrep mot offentlige virksomheter i 2018 ble mye omtalt i norske medier. Det ene var rettet mot Helse Sør-Øst, det andre mot fylkesmannsembetene. En ny FFI-rapport ser nærmere på de alvorlige hendelsene.

Morgendagens kriger vil utkjempes også med selvgående systemer. Hva om en motstander får kontroll over en drone og snur den mot sine egne?

Framtidens konflikter krever at vi tenker nytt om sider ved nasjonal beredskap, mener sjefsforsker Sverre Diesen ved FFI.

Hvis bedrifter og organisasjoner skal klare å beskytte seg, må styremedlemmer og ledere bli flinkere på IKT og datasikkerhet, mener FFI-forsker Ronny Windvik.

Globale trender er trender som beskriver utviklingen i verden som helhet. For Norge er det helt nødvendig å analysere globale trender. Vi er en småstat med globale interesser. Derfor er vi også avhengige av å forstå hvor verden går. Samtidig har vi bare en begrenset evne til å påvirke utviklingen.

– Vestlige stater trenger et velfungerende system for å forsvare seg mot fremmedstatlig påvirkning, mener FFI-forskerne Torbjørn Kveberg og Vårin Alme.

Nye krav til teknologi og samhandling Prop. 151 S (2015–2016), kjent som Langtidsplanen for forsvarssektoren, understreker at Forsvaret i framtiden får behov for større reaksjonsevne og mobilitet av militære avdelinger. Reaksjonstiden vil bli kraftig redusert, og kravet til rettidige beslutninger øker. Dette krever at Forsvaret får mer fleksible løsninger for å dele informasjon, og løsninger som også er motstandsdyktige for ulike former for angrep. Jo mer uoversiktlig en situasjon er, dess viktigere er evnen til å etablere en god felles situasjonsforståelse. I denne utgaven av VITEN skal vi se på hvor viktig dette vil bli for fellesoperasjoner i Forsvaret. Ved FFI ser på vi på hvordan Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) kan innrettes for å understøtte nettopp bedre informasjonsdeling. Vi tar utgangspunkt i informasjonen som fundament for militær operativ virksomhet. Dette innebærer at en mengde informasjonskilder kan koples til og fra ved behov, og analyseres og presenteres for brukerne. En slik tilnærming vil kunne bidra til bedre samhandling på tvers av nivåer i vårt eget forsvar, men også med allierte styrker. Nato legger for tiden ned mye arbeid i å gjøre dette mulig gjennom å utvikle standardiserte løsninger. En framtidig informasjonsinfrastruktur for Forsvaret må også kunne støtte høymobile enheter på en god måte. Ubemannede luftfarkoster (UAV-er) og satellitter kan være med på å gjøre kommunikasjonsinfrastrukturen sterkere gjennom å tilby alternative, supplerende nettverk. UAV-er vil være et fleksibelt verktøy for å kunne tilby kommunikasjonstjenester der de er nødvendige for den til enhver tid pågående operasjonen. I tillegg til robuste IKT-løsninger er også riktig trening og øving en viktig forutsetning for å effektivisere militær ledelse og for å kunne reagere hurtig og koordinert. I så måte vil moderne simuleringsteknologi og IKT-løsninger kunne spare både tid og kostnader. Gode sensorer for overvåking er også viktig. FFI jobber i dag blant annet med hvordan passive radiofrekvenssensorer (RF-sensorer) kan bli brukt på satellitt for å peile skipenes navigasjonsradarer og sammenstille dem med de større skipenes Automatic Identification System (AIS). Et annet eksempel på et viktig område som FFI jobber med i dag, er elektronisk krigføring (EK), hvor målet er å kontrollere det elektromagnetiske spektrum for å øke strids- og overlevelsesevnen til egne styrker. For at Forsvarets mange enheter skal kunne samhandle, må de kunne snakke sammen og dele informasjon internt, men også med våre allierte. Da må informasjon, og ikke systemer, være i sentrum. Forsvarets styrker og plattformer må også beskyttes mot angrep på best mulig måte. Dette er viktige forutsetninger for Forsvarets kampkraft i et nytt og uoversiktlig trusselbilde.

– Utviklingen frem mot 2030 kommer til å preges av digital transformasjon, klimatiltak og fremtidig konfliktutvikling, mener sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI.

Radiokommunikasjon i nord har lenge vært en hodepine for Forsvaret. Et nytt FFI-prosjekt skal bruke såkalte nanosatellitter for å løse problemet.

For å legge til rette for gode militære avgjørelser er det fordelaktig å kunne gjenbruke informasjon som allerede er samlet inn eller forberedt for andre formål.

Kan digital smittesporing gjøres anonymt? FFI-forsker Martin Strand er en av dem som står bak en ny løsning. Nå har teamet hans fått personvernpris fra Datatilsynet.

Den 15. juni 1973 ble Kjeller det første stedet utenfor USA som kom på nett. Pål Spilling ved FFI gjorde de nødvendige tastetrykkene.