Slik skal norske mikrosatellitter overvåke skipstrafikk
Ikke alle skip som seiler langs Norges kyst har ærlige hensikter. I årene som kommer skal ny, norsk romteknologi gjøre det lettere å ha kontroll med hva som skjer i norske farvann.
600 kilometer over jorden fyker en 6 kilo tung boks avgårde i 27 000 km/t. 15 ganger i døgnet flyr den over Barentshavet og sender meldinger om det den ser ned til bakkestasjoner på Svalbard og i Vardø.
Et øye i verdensrommet
AISSat-1 ble laget for å fange opp AIS-signaler fra skip.
AIS er et internasjonalt automatisk identifiseringssystem. Alle skip over 300 tonn er pålagt å ha en AIS-sender ombord. Senderen gir fra seg data om fartøyets identitet, posisjon, kurs og fart. Informasjonen kan plottes inn på et elektronisk kart, eller på radarskjermen til skip i nærheten. Systemet er viktig både for sikkerheten til sjøs, og for overvåking av skipstrafikk.
Kystverket har AIS-mottagere langs hele kysten, men disse har en rekkevidde på kun 30-40 nautiske mil. AISSat-1 ble utviklet for å fange opp signalene som mottagerne langs kysten ikke får inn.
– AISSat-1 skulle demonstrere at det er mulig å motta AIS fra rommet. Satellitten var så vellykket at den siden dag én har fungert som en operativ satellitt, forteller Richard B. Olsen. Han leder FFIs arbeid med mikrosatellitter.
Både Kystverket, Forsvaret, Fiskeridirektoratet og Hovedredningssentralen får nyttig informasjon fra AIS-satellittene.
Kan finne uoverensstemmelser
Problemet med AIS er at det ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av skipstrafikken. Mange skip har ikke krav om å bruke AIS, det kan være feil på utstyret, eller signalene kan bli bevisst manipulert, for eksempel ved at skip slår av sine AIS-sendere.
FFI foreslo allerede i 2001 en mikrosatellitt utstyrt med en navigasjonsradardetektor (NRD). Alle skip over 300 tonn er pålagt å bruke navigasjonsradar.
– Ved å fange opp signaler fra navigasjonsradaren og sammenstille disse med AIS-data, kan vi få et enda bedre trafikkbilde, sier Olsen.
– Det vil for eksempel være mulig å finne skip som sender ut navigasjonsradarsignaler, men som har slått av AIS-senderen, slik at disse kan sjekkes nærmere.
I 2019 skal FFI i samarbeid med Kystverket og Norsk Romsenter sende opp en ny mikrosatellitt, NorSat-3, utstyrt med navigasjonsradardetektor i tillegg til AIS-mottager.
Radardetektoren i NorSat-3 bygges av Kongsberg Seatex, basert på prototyper bygget ved FFI. FFI utvikler også NRD-antennen og programvare som tar inn og bearbeider signalene fra satellitten.
– I tillegg til å gi bedre oversikt over skipstrafikken, er dette med på å gi norsk næringsliv ny og verdifull kompetanse, understreker Olsen.
På pengejakt
Allerede i 2021 kan neste kapittel i det norske mikrosatellitteventyret bli skrevet. Da skal NorSat-4 etter planen til værs. Den vil bruke et optisk kamera for å gi et enda mer komplett bilde av trafikken til havs.
NorSat-4 vil veie rundt 20 kilo, og vil ha et kamera som kan detektere fartøy som er ca. 30 meter eller større. Hvert bilde vil dekke ca. 10 000 kvadratkilometer. Kameraet vil håndtere både mørketid og dårlige lysforhold, forsikrer Olsen.
– At satellitten er 100 % norsk, gjør dessuten at vi har full kontroll med hvor kameraet peker og hvilke områder vi følger med på.
FFI har fått muntlig tilsagn fra Forsvarsdepartementet på å bygge nyttelasten til NorSat-4, og er i forhandlinger med Norsk romsenter.
– Vi er ikke helt i mål med finansieringen, men målet er oppskyting i 2021, sier Olsen.
På sikt er målet for Norge også å utvikle en mikrosatellitt med såkalt SAR (Syntetisk apertur radar), som gir detaljerte bilder av havoverflate og skipstrafikk uavhengig av lys- og værforhold.