#12: Terror - 4 grunner til at angrepene vil fortsette

Terrorforsker Thomas Hegghammer tror vi kommer til å se en økning i antall terrorplaner i Europa de kommende 10 årene.

Terrorforsker Thomas Hegghammer tror vi kommer til å se en økning i antall terrorplaner i Europa de kommende 10 årene. – De færreste hadde ventet at fenomenet voldelig islam skulle bli så stort og vare så lenge som det har gjort, sier Thomas Hegghammer, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I denne episoden av FFIs podcast Ugradert snakker Hegghammer om trender som tilsier at vi ennå ikke har sett toppen når det gjelder terroranslag mot sivilbefolkningen i Europa.

– De færreste hadde ventet at fenomenet voldelig islam skulle bli så stort og vare så lenge som det har gjort, sier seniorforsker Thomas Hegghammer.

I en ny utgave av FFIs podcast Ugradert snakker Hegghammer om trender som tilsier at vi ennå ikke har sett toppen når det gjelder terroranslag mot sivilbefolkningen i Europa. Han skisserer også mulige tiltak for å begrense problemet.

Frustrerte unge menn

Ifølge Hegghammer er det spesielt fire faktorer som har bidratt til terrorbølgen vi har sett i Europa de siste årene:

  •     Flere entreprenører som rekrutterer til terror
  •     En frustrert muslimsk økonomisk underklasse
  •     Konflikter i Midtøsten og økt mulighet til å drive propaganda
  •     Kommunikasjon på nett

Han mener det er lite som tyder på at disse fire tendensene vil svekkes i årene som kommer.

– Europa har hatt relativt høy innvandring, men integreringen har gått dårlig. Det har gitt oss en muslimsk økonomisk underklasse. Den sosiale mobiliteten forblir lav. Folk kommer seg ikke ut av underklassen. Dermed vil det fortsatt være et grunnlag for rekruttering, sier Hegghammer.

Han mener vi også har flere entreprenører enn noen gang, blant annet på grunn av konflikten i Syria.

– Det betyr ikke nødvendigvis at vi får flere gjennomførte terroraksjoner. Vi vil få flere forsøk på terror, men også flere avvergede terrorangrep fordi myndighetene tilpasser seg trusselen. Jeg ser for meg at vi ender opp med veldig store etterretnings- og sikkerhetsorganisasjoner, fulle fengsler og en fortsatt anspent situasjon mellom Europas muslimer og ikke-muslimer.

– Hvor kommer disse entreprenørene fra?

– Vi vet ikke helt hva som produserer en entreprenør. Men det er visse fellestrekk. De er ideologisk drevet og kommer fra tidligere islamistiske miljøer. De har hold på med det lenge, og gjerne gått ut og inn av fengsel av den samme grunn. De er spesielt karismatiske. Ofte har de vært ute og slåss som fremmedkrigere, og fått kred for det.

Bekymret for Sverige

Hegghammer mener Norge er mindre utsatt for islamistisk terror enn de fleste andre Europeiske land.

– Vi har små økonomiske forskjeller, bedre sosial mobilitet og integreringen har gått bedre enn i mange land. Ikke minst har vi klart å stoppe rekrutteringsnettverkene fra å nå kritisk masse.

Når slike miljøer når en kritisk masse, slik de har gjort i England og Frankrike, blir du nesten aldri kvitt dem, sier Hegghammer.

– Jeg er mer bekymret for Europa generelt og land som Sverige spesielt. Det er godt mulig det ikke blir så ille som jeg skisserer, men jeg tror heller ikke det blir vesentlig mye bedre enn i dag. Mitt poeng er at myndighetene må være klar over tendensene. Det kan bli roligere på kort sikt, fordi vi klarer å sette entreprenører i fengsel. Men historien viser meg at det går litt tid, så kommer folk ut av fengsel igjen. Og så oppstår det nye miljøer som etterretningen ikke kjenner til.

– Hva kan vi gjøre for å bryte disse trendene?

– For å stoppe entreprenørene kan det innføres lengre fengselsstraffer, og du har tekniske hjelpemidler, som fotlenker, for å hindre at folk med terrordommer starter nye miljøer. Å løfte den muslimske økonomiske underklassen er selvsagt mer komplisert. Jeg tror det er viktig å forbedre utdanningskvaliteten i innvandrertunge områder, det vil si enda mer ressurser og lærertetthet.

– Kanskje kan vi også vurdere jobbkvotering, en slags positiv diskriminering, for å øke mobiliteten med makt.  Jeg vet det er masse problemer forbundet med disse tiltakene, men alternativene er heller ikke så gode, sier Hegghammer.

– Konfliktene i Midtøsten tror jeg ikke det er så mye vi kan gjøre noe med, annet enn ikke å intervenere militært mer enn vi absolutt må. På nett må vi prøve å ta tilbake mer av kontrollen statene har hatt inntil nylig.

– Sier du at vi bør begrense ytringsfriheten for å forhindre terror?

– Nei. Det handler mer om å begrense tilgangen til kringkasting og redusere mengden propaganda som er tilgjengelig på internett. Det er ingen menneskerettighet å komme på TV, men av en eller annen grunn er det en menneskerett å publisere på Twitter. Det står allerede i brukervilkårene til Twitter, Facebook og andre kanaler at du ikke kan spre hva som helst. Myndighetene kan hjelpe disse firmaene å håndheve sine egne regler.