#13: Hvordan forske på noen som vil drepe deg
Thomas Hegghammer er blitt en av verdens ledende forskere på jihad og islamistisk terror. Det hele startet med en sommerjobb for 16 år siden.
Hegghammer er en del av Terra-prosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt. De studerer hvordan terrorgrupper oppstår, rekrutterer og opererer. Kunnskapen brukes til å gi råd til Forsvaret og andre norske sikkerhetsmyndigheter.
Leter i kriker og kroker på nettet
– Det er ikke så stor forskjell på det vi driver med, og det andre forskere gjør. Men kildematerialet er litt vanskeligere tilgjengelig, medgir Hegghammer.
– Du må inn i kriker og kroker på nettet eller diverse bakgater i Midtøsten for å få tak i kildene, men de er der. Det er fullt mulig å gjøre empirisk robuste studier av dette fenomenet.
Han og kollegene jobber dels kvalitativt, ved å samle ideologiske tekster, og med tekstanalyse for å oppdage endringer i gruppers tankesett. Andre ganger går de kvantitativt til verks, ved å samle inn data om hendelser og grupper, og drive statistisk analyse.
– Grunnarbeidet er å samle inn primærkilder og systematisere informasjon, for eksempel propaganda som gruppene selv lager, tekster og intervjuer med gruppen, eller ved å gå ut og intervjue tidligere jihadister.
«Drapstrusler og sånt»
Hegghammer og kollegene har gjort feltarbeid i land som Afghanistan, Pakistan, Saudi-Arabia og Jordan.
– En av styrkene våre er at vi er kildenære. Vi har mange språksterke forskere som kan reise ut og gjøre kildearbeid. Du kan ikke bare sitte på nettet og samle inn propaganda. Hvis du ikke vet hvor disse gruppene holder til, hvordan det ser ut, hvordan det lukter og hvordan de lever, så vil du heller ikke forstå tekstene så godt, sier Hegghammer.
Men noen direkte møter med aktive jihadister blir det ikke.
– Det ble egentlig umulig rundt år 2000, på grunn av internett. Før trengte de forskere og journalister for å få ut budskapet sitt. Da internett kom ble vi overflødige på en måte. Da kunne de begynne å drepe oss. Du kan nok dra til Syria og få innpass hos mindre radikale grupper som Ahrar al-Sham. En en hvit, ikke-muslimsk forsker kommer seg imidlertid ikke inn i IS som observatør. Da må vi snakke med eks-jihadister i stedet.
– Du er aktiv i samfunnsdebatten, og brukes ofte som ekspert i mediene. Får du mye uønsket oppmerksomhet?
– Egentlig ikke. Det har vært noen drapstrusler og sånt, men hvem har ikke fått en drapstrussel i dag? Hvis du er profilert på Facebook, i politikken eller på en annen måte, kommer du over mye rare folk som skriver mye rart. Jeg har ikke opplevd at noen store, viktige aktører kommer etter meg. Hadde det norske jihadistmiljøet vokst videre, slik at vi ikke hadde kontroll på det, hadde jeg kanskje blitt engstelig. Det finnes eksempler på at folk fra slike miljøer har skutt mot husene til folk. Men det er sjelden at forskere blir offer for denne type ting. Politikere og journalister de ikke liker kommer høyere opp på listen.
Startet med sommerjobb
At Hegghammer ble terrorforsker er litt tilfeldig. Han hadde fullført en bachelor i Midtøstenkunnskap, men visste ikke hva han skulle gjøre videre. Annet enn at det måtte ha noe med Midtøsten å gjøre. Sommeren 2001 fikk han sommerjobb på FFI, der han ble satt til å lage en rapport om terrorisme. Her kom han første gang i kontakt med fenomenet Al-Qaida og Bin Laden. Så smalt det i New York.
– Det er ganske banalt, egentlig. Jeg var her fordi jeg trengte jobb, og så skjedde 11. september. Da ble jeg veldig motivert og interessert i temaet. Jeg ville forsøke å finne ut hva dette er for noe, og hvorfor det skjedde. Siden den gang har jeg egentlig bare holdt på. Jeg er fortsatt glødende interessert i temaet og nysgjerrig på nye ting.