#27 Hva betyr presidentvalget i USA for Europas forsvar?
USA og EUs forsvarspolitikk beveger seg fra hverandre. Hvilke konsekvenser har det for Norge?
I den nyeste episoden av FFIs podkast Ugradert har vi snakket med forskerne Kari Tvetbråten og Bjørn Olav Knutsen. De diskuterer hva som kan skje hvis utviklingen fortsetter: Foldes Nato-paraplyen til slutt sammen? Hvilke utfordringer kan de europeiske landene stå overfor?
Dårligere forhold mellom USA og Europa
Siden Nato ble opprettet i 1949 har alliansen hatt rollen som garantist for stadig flere europeiske nasjoners sikkerhet og forsvar. Tilliten mellom partene er imidlertid betydelig redusert. De siste årene har USA demonstrert en stadig mer unilateral politikk. USA legger mer vekt på nasjonale interesser. Dette illustreres for eksempel ved at president Trump har tatt USA ut av både WHO, atomavtalen med Iran og Paris-avtalen. Dette står i sterk kontrast til den europeiske linjen, med vekt på institusjoner.
– Dette er imidlertid ikke et helt nytt trekk. Vi har sett en strukturell endring over tid i USA, der oppmerksomheten flyttes mot Øst-Asia, særlig Kina, og vekk fra Europa, forteller FFI-forsker Bjørn Olav Knutsen.
Satser på forsvarsforskning
Den europeiske forsvarspakken ble til i 2016. Pakken var en konsekvens av flere hendelser: valget av Trump, Brexit, Erdogans utfordrende politikk i Tyrkia og annekteringen av Krim i 2014. Målet er at Nato fortsatt skal være sentral, men at EU skal stå mer på egne bein i sikkerhets- og forsvarspolitikken.
– I dag vil ikke europeerne kunne gjennomføre militære operasjoner uten amerikansk bistand. Bare gjennom samarbeid kan det store kapabilitetsbehovet i Europa lukkes, sier Knutsen.
Blant tiltakene i forsvarspakken er et eget forsvarsfond – European Defence Fund, EDF.
– Det har vært mange liknende forsøk tidligere, men denne gangen ligger det også penger på bordet. Europakommisjonen har bevilget syv milliarder euro til fondet i perioden 202127. I tillegg er alle vedtak som fattes nedfelt i rådsbeslutninger. Dermed får de et legalt grunnlag som forplikter medlemslandene i større grad, forteller Knutsen.
Endret norsk strategi
Til tross for at Norge ikke er medlem, har vi et svært tett samarbeid med EU i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Norge har blant annet deltatt i flere av EUs militære operasjoner. Den norske regjeringens strategi for samarbeidet med EU i perioden 2018-2021 innledes med et kapittel om behovet for å delta i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid – et felt som ligger utenfor EØS-avtalen og der norsk mulighet for påvirkning er minimal.
Hva med presidentvalget?
USA har lenge ønsket at EU skal ta mer ansvar for sikkerheten i Europa. Likevel har de ikke vist udelt støtte til de nye forsvarsinitiativene. USA mener EDF vil begrense det amerikanske forsvarets tilgang til det europeiske markedet. USA har imidlertid en stor og sterk forsvarsindustri. Å utelukke amerikanerne helt, vil derfor bli vanskelig.
Forholdet mellom USA og Europa har forvitret og tilliten er brutt ned etter de siste fire årene under Trump. Finnes det grunn til å tro at denne utviklingen kan endre seg dersom presidentvalget ender med seier til Joe Biden?
– Vi vil nok se en annerledes retorikk med Biden. En mer stabil og forutsigbar utenrikspolitikk. Faktiske handlinger vil imidlertid kanskje ikke endres så veldig. Koronakrisen gjør at USA fortsatt vil være interessert i seg selv en stund fremover, sier Tvetbråten, og fortsetter:
– Den strukturelle endringsprosessen i USA innebærer at Europa uansett utfall av valget må ta større ansvar for egen sikkerhet. Også Joe Biden vil mest sannsynlig kreve at Europa bevilger mer penger til forsvar og at to-prosentmålet møtes.
En valgseier til Trump vil nok ganske sikkert ikke legge opp til økt samarbeid med Nato, tror forskerne. Flere USA-eksperter har påpekt at organisasjonen allerede er i ferd med å bli et skall.
– Vi kan ikke utelukke at USA vil trekke seg fra Nato dersom Trump blir gjenvalgt. Det viser alvoret i situasjonen vi er i. Hvis Nato-paraplyen faller sammen vil det kreve at Europa tar ansvar for egen sikkert. Det er ikke Europa klar for. Det vil bli et stort sikkerhets- og forsvarspolitisk underskudd som følge av en slik utvikling, avslutter Knutsen.