Den gang FFI «smuglet» inn en datamaskin som diplomatpost
I en bonusepisode av podkasten Ugradert forteller Jan Olav Langseth om hvordan FFI i 1957 fikk på plass landets første store elektroniske regnemaskin – «Frederic» – og om den noe uvanlige veien maskinen tok inn i Norge.
Da FFI skulle anskaffe sin første store elektroniske regnemaskin i 1957, manglet det penger til toll og avgifter. Løsningen som ble valgt var både kreativ og noe uvanlig: Forsendelsen ble behandlet som diplomatpost. Dermed kunne mange og store kasser passere uten at tollerne fikk åpne dem. Til stor frustrasjon for tollerne, ifølge historien.
Stordatamaskinen «Frederic»
Maskinen fikk navnet «Frederic». Navnet peker tilbake på den engelske opprinnelsen og står for Ferranti Rapid Electronic DEfense Research Institute Computer. Ifølge Store norske leksikon er dette et spill på navnet til professor Frederic Calland Williams, som var sentral i utviklingen av Ferranti Mark 1. På FFI heter det også at navnet pekte på FFIs første direktør, Fredrik Møller.
Uansett ble datamaskinen «Frederic» med sine rundt 2000 vakuumrør og med datidens øyne en imponerende ytelse, et viktig tyngdepunkt for databehandling i Norge.
Avansert bruk
På FFI ble maskinen brukt til alt fra ballistikk-utregninger og analyser av våpensystemer til beregninger for Norges første atomreaktor. Etter hvert leverte miljøet også tjenester til eksterne aktører som Statistisk sentralbyrå, Meteorologisk institutt og andre forskningsmiljøer. Matematikkseksjonen ga dessuten kurs i programmering til vernepliktige og besøkende.
Langseth trekker også fram Jan Garwick som en sentral drivkraft: en eksentrisk, men briljant skikkelse som blir omtalt som «norsk informatikks far», og som samlet et miljø som senere satte tydelige spor i fagfeltet.
Du får høre mer om både datamaskinen «Frederic» og Jan Garwick i denne bonusepisoden som er laget i forbindelse med FFIs 80-årsjubileum.
