Ukraina-krigen er et militært laboratorium
Hvilke erfaringer fra krigen i Ukraina er overførbare til norske forhold? 19. november 2024 vil krigen ha vart i tusen dager. Hva kan vi lære? «Mye», sier en ny FFI-rapport.
Siden Putins angrep startet 24. februar 2022 er det gjort mange militære erfaringer. De kan danne grunnlag for hvordan vi skal utvikle vårt eget forsvar.
– Da må vi likevel være sikre nok på at det vi har lært også gjelder under norske forhold.
Det sier FFIs Sverre Diesen og Sigurd Glærum. De er to av forskerne bak en ny rapport om krigen i Ukraina og lærdommer derfra.
En russisk erkjennelse
Et sitat fra en tidligere toppsjef i det russiske forsvaret gir rammen for mye av det som skjer der:
«I det lange løp blir forflytning, deployering og innsetting av konsentrerte styrker nærmest umulig. Enhver konsentrasjon av forband og underavdelinger vil umiddelbart bli gjenstand for bekjempelse, og jo mer slagkraftig en styrkekonsentrasjon er, dess lettere vil den bli oppdaget og trekke til seg alle slags presisjonsvåpen fra praktisk talt en hvilken som helst avstand fra frontlinjen.»
Mannen bak disse ordene var generaloberst Jurij Balujevskij, sjef for den russiske føderasjonens generalstab i årene 2004 til 2008.
– Dette var en mann jeg møtte i min tid som forsvarssjef. Sitatet forteller at en i øst og vest ser ganske likt på noen militærteknologiske områder og på hvordan krigføring utvikler seg, sier Sverre Diesen.
– Balujevskij har helt rett. I moderne kriger er ingen steder trygge. Begge parter leter etter løsninger på dette problemet. En av særegenhetene er at første verdenskrigs skyttergraver er gjenoppstått.
En anretning av mulige mål
Forskerne beskriver hvordan ukrainske operatører kan plukke opp observasjoner fra droner, plassere dem på det elektroniske kartet og distribuere informasjonen til alle aktuelle avdelinger. Så kan de velge om de vil ta ut det angitte målet – eller et hvilket som helst annet på det samme kartet.
– Det blir som en anretning, sier Sigurd Glærum.
Hva kan Norge lære?
FFIs rapport heter «Erfaringer fra krigen i Ukraina – læringspunkter etter tusen dager med krig».
Et viktig spørsmål er hva det er ved krigen i Ukraina som eventuelt kan overføres til norske forhold.
– Skal erfaringene danne grunnlag for hvordan vi skal utvikle vårt eget forsvar, må vi være sikre nok på at det vi har lært også gjelder for oss, sier forskerne.
De peker på fem sentrale utviklingstrekk:
- Bruken av ubemannede systemer og plattformer, både som sensorer, våpenbærere, sambandsbærere og for andre formål har spilt en større rolle enn før.
- Nye måter å kombinere forbedrede sensorer og langtrekkende presisjonsvåpen endrer den grunnleggende balansen mellom ild, bevegelse og beskyttelse på slagmarken.
- Utviklingen tvinger fram nye spredningskonsepter for både kommando og kontroll, logistikk og andre støttefunksjoner.
- Store, komplekse og kostbare våpenplattformer, som marinefartøyer og fly, må beskyttes mot nye og effektive våpensystemer som truer dem fra lang avstand og koster en forsvinnende liten del av prisen på målene de ødelegger.
- Balansen mellom tradisjonelle våpen og effektorer basert på elektromagnetisk effekt, både aktivt og for beskyttelse av egne plattformer og våpensystemer er i endring.
– Det er en stor rapport. Likevel favner den langt fra alt. Denne krigen inneholder mange aspekter. Vi har konsentrert oss om de militære, ikke de politiske. Et poeng som kanskje er verd å nevne er at våre vestlige vurderinger av russiske gevinst/risiko-kalkyler må justeres. Det russiske regimet er villig til å akseptere høy kostnad og risiko for selv begrenset militær og politisk gevinst, fastslår forskerne.