Erfaringer fra krigen i Ukraina – læringspunkter etter tusen dager med krig

Det er laget et utvidet sammendrag av denne rapporten:

• Last ned Utvidet sammendrag (PDF)
• Last ned FFI-rapporten (PDF)

Hovedfunnene ble presentert under en FFI-frokost den 24. september. Du kan se opptak i ettertid fra denne siden.

Denne rapporten oppsummerer noen av de viktigste erfaringene og læringspunktene så langt fra krigen i Ukraina. Studien baserer seg delvis på arbeid på de forskjellige avdelingene på FFI, spesielt med teknologisk avanserte krigføringsområder som cyberoperasjoner og bruk av kunstig intelligens. For øvrig er det benyttet et bredt utvalg av eksterne kilder, både militære og sivile.

Rapporten innledes med et kapittel om de slutningene vi kan trekke om politiske og strategiske forhold, spesielt knyttet til krigsutbruddet og den foregående russiske styrkeoppbyggingen. Deretter er den redigert med kapitler for operasjoner i hvert av de seks krigføringsdomenene – land, sjø, luft, rom, cyber og det elektromagnetiske spektrum, i tillegg til egne kapitler for domeneuavhengige operasjoner. For hver type operasjon er det registrert læringspunkter innenfor taktikk, materiell, organisasjon, trening og understøttelse så langt kildematerialet har gitt grunnlag for, eller det er stilt opp hypoteser om mulige konsekvenser for fremtidig krigføring. I den forbindelse er det lagt vekt på at årsakssammenhengene eller kausaliteten knyttet til erfaringene skal være tilstrekkelig dokumentert til å danne grunnlag for slutninger. Det er også vurdert i hvilken grad erfaringene er uavhengige av Ukraina-krigens politiske, militære og øvrige kontekst, og derfor overførbare til norske forhold.

Svært mange av erfaringene og læringspunktene er knyttet til endringer i partenes måte å operere på som kan spores tilbake til teknologiutviklingen. Det gjelder særlig forbedret sensorteknologi, bruken av ubemannede eller helt autonome systemer og den økende betydningen av indirekte ild fra våpen som er både langtrekkende og presise. Der partene har greid å kombinere disse teknologiene til å etablere sammenhengende forbedringer av målbekjempelsen – såkalte «kill chains» – har det fått store utslag på taktikk og stridsteknikk. Den fellesnevneren som ser ut til å forbinde svært mange av de viktigste teknologiske utviklingstrekkene, er at alle kan føres tilbake til digitalisering av sensorer, våpensystemer og annet materiell.

En konsekvens av at krigen har vart lenge, er at partene har rukket å utvikle mottiltak mot våpensystemer som det innledningsvis syntes vanskelig å beskytte seg mot. Dette utløser gjerne nye tilpasninger av det opprinnelige systemet, som igjen fører til nye mottiltak. Slike kreative prosesser pågår kontinuerlig, og det er derfor for tidlig å si noe definitivt om hva slags ny likevekt som vil bli resultatet av mange av de vekselvirkningsprosessene som nå pågår på slagmarken i Ukraina.

Rapporten inneholder et stort antall konkrete erfaringer og læringspunkter, og hovedpunktene er oppsummert i kapittel 12, «Konklusjoner og anbefalinger». Etter at arbeidet med rapporten var avsluttet, ble FFI imidlertid oppmerksom på en russisk bokutgivelse med forord av tidligere generalstabssjef Jurij Balujevskij, som ga en russisk analyse av utviklingen innenfor moderne krigføring basert på erfaringene fra Ukraina. Analysen er interessant både fordi den er gjort på russisk side, og fordi mange av konklusjonene er sammenfallende med FFIs. Noen utvalgte avsnitt av general Balujevskijs forord er derfor tatt inn som et eget vedlegg til slutt i rapporten.