Fra søvn til handling – en litteraturkartlegging om årvåkenhet og kognitiv ytelse etter brå oppvåkning
Om publikasjonen
Rapportnummer
26/019
Størrelse
1.5 MB
Språk
Norsk
Søvntreghet beskriver en forbigående periode etter oppvåkning der kognitiv ytelse og årvåkenhet kan være redusert. Effektene er ofte størst i de første minuttene etter oppvåkning, men både varighet og grad av kognitiv ytelsesnedsettelse varierer betydelig mellom personer og situasjoner.
Denne rapporten presenterer et sonderende litteratursøk (scoping review) om søvntreghet og kognitiv ytelse etter brå oppvåkning, med særlig vekt på militær luftfart og beredskap. Litteratursøket omfatter 16 publikasjoner i den endelige avgrensningen.
Litteraturen indikerer et misforhold mellom subjektiv opplevelse av årvåkenhet og objektivt målbar kognitiv ytelse i perioden etter oppvåkning. Dette innebærer at egenvurdert beredskap ikke nødvendigvis gir et pålitelig bilde av operativ funksjon. Funnene tyder på at søvntreghet kan være en relevant menneskelig faktor i beredskapssammenhenger og luftoperative sammenhenger der personell må gå direkte fra søvn til sikkerhetskritiske oppgaver. Samtidig er mye av litteraturen basert på laboratoriestudier og simulerte oppgaver, noe som begrenser overførbarheten til reelle operative situasjoner. Funnene gir et overordnet bilde av kognitiv ytelse og årvåkenhet etter oppvåkning, men gir ikke grunnlag for sikre vurderinger av ytelse i enkeltoperasjoner.
Det ble ikke gjennomført en formell risikovurdering for systematiske skjevheter, ettersom dette arbeidet er gjennomført som et sonderende litteratursøk. Funnene bør derfor forstås som en kartlegging av tilgjengelig litteratur, og ikke som et grunnlag for å angi effektstørrelser eller operative terskelverdier.
Denne rapporten presenterer et sonderende litteratursøk (scoping review) om søvntreghet og kognitiv ytelse etter brå oppvåkning, med særlig vekt på militær luftfart og beredskap. Litteratursøket omfatter 16 publikasjoner i den endelige avgrensningen.
Litteraturen indikerer et misforhold mellom subjektiv opplevelse av årvåkenhet og objektivt målbar kognitiv ytelse i perioden etter oppvåkning. Dette innebærer at egenvurdert beredskap ikke nødvendigvis gir et pålitelig bilde av operativ funksjon. Funnene tyder på at søvntreghet kan være en relevant menneskelig faktor i beredskapssammenhenger og luftoperative sammenhenger der personell må gå direkte fra søvn til sikkerhetskritiske oppgaver. Samtidig er mye av litteraturen basert på laboratoriestudier og simulerte oppgaver, noe som begrenser overførbarheten til reelle operative situasjoner. Funnene gir et overordnet bilde av kognitiv ytelse og årvåkenhet etter oppvåkning, men gir ikke grunnlag for sikre vurderinger av ytelse i enkeltoperasjoner.
Det ble ikke gjennomført en formell risikovurdering for systematiske skjevheter, ettersom dette arbeidet er gjennomført som et sonderende litteratursøk. Funnene bør derfor forstås som en kartlegging av tilgjengelig litteratur, og ikke som et grunnlag for å angi effektstørrelser eller operative terskelverdier.