Alternative strukturer for landmakten

Denne rapporten danner grunnlag for videre arbeid med landstrukturer i FFI-prosjektet 1143, ”Fremtidens landmakt”. Rapporten tar for seg syv balanserte og fem ubalanserte landstrukturer. Med balansert menes i denne sammenheng strukturer som har den nødvendige strukturbredde til selv å føre landstrid over et begrenset tidsrom. De ubalanserte strukturene vil ikke kunne føre landstrid, men vil i varierende grad kunne inngå som del av en koalisjonsstyrke i strid, samt selvstendig kunne løse oppdrag i mindre krevende situasjoner. Som analytisk grunnlag for å utlede de balanserte strukturene, er det tatt utgangspunkt i Robert Leonhards bok Fighting by minutes fra 1994. I boken utleder Leonhard tre operative konsept: et manøver-, et utvekslings- og et posisjonskonsept. Med bakgrunn i manøverkonseptet har vi utledet én tung og én lett brigade. I tillegg har vi sett på det australske konseptet for distribuert manøver. Dagens brigadesystem er tatt med, og for at denne skal tjene som referansestruktur er det strukturen slik den var i september 2010 som blir målt, ikke planlagt struktur. Fra utvekslingskonseptet har vi utledet det vi har valgt å kalle en nektelsesstruktur som bruker asymmetriske virkemidler for å nekte en motstander tilgang til et område. Fra posisjonskonseptet har vi utledet henholdsvis én sjø- og én luftmobil struktur. Utgangspunktet for de ubalanserte strukturene har vært å se på ulike måter å organisere en landmaktsstruktur dersom det ikke forutsettes at den skal kunne føre selvstendig strid. Vi har sett på tre ulike nisjestrukturer, der kvalitet innenfor noen områder prioriteres foran full strukturbredde. Videre har vi sett på en struktur som kan levere volum over tid til operasjoner utenfor Norge, samt en sikringsstruktur hvor bred tilstedeværelse i Norge prioriteres.