Personellstatistikk for Forsvaret – perioden 2018–2025

Forsvaret er en stor arbeidsgiver i det norske arbeidsmarkedet, og langtidsplanen legger opp til en betydelig økning av antall personell fremover. Denne opptrappingen krever målrettet innsats, der evnen til å rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell blir avgjørende for den operative evnen.
I denne rapporten analyserer vi utviklingen i utvalgte nøkkelindikatorer for personellpolitikken i Forsvaret. Rapporten gir en status for sentrale indikatorer ved inngangen til langtidsplanperioden og belyser situasjonen på personellsiden. Indikatorene utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for å følge utviklingen og vurdere om Forsvaret er på vei til å realisere den planlagte opptrappingen. Rapporten gir dermed et faktabasert grunnlag for videre beslutninger og prioriteringer innen personellområdet.
I rapporten analyserer vi først utviklingen i sentrale indikatorer for Forsvarets militære og sivile personell. Deretter undersøker vi avgangsmønstre og intern mobilitet, inkludert hvem som slutter, og omfanget og innretningen av stillingsbytter. Vi tar for oss utviklingen i perioden 2018–2025 og ser særlig på status i 2025.
Analysene av personellindikatorer viser at Forsvaret ligger godt an opp mot opptrappingsplanene både for militære og sivile stillinger. Analysene viser også at andelen militært ansatte med langsiktige tilsettingsforhold har økt, og kvinneandelen blant de militært ansatte har steget over tid. Samtidig viser alderssammensetningen et fremtidig behov for rekruttering og kompetanse-overføring, særlig blant offiserer.
Unge spesialister og kvinner har noe høyere avgang enn andre grupper. Forsvaret har i tillegg en vedvarende utfordring når det gjelder offiserskorpset, som står midt i en aldersbølge der mange vil nå særaldersgrensen i løpet av de kommende årene. Den samlede avgangen blant offiserene er lav, men den er høyest i aldersgruppen 30–39 år. Dette er et viktig erfarings- og kompetanse-messig mellomsjikt i organisasjonen, og vedvarende avgang i denne gruppen kan på sikt bidra til mangel på erfarne offiserer i sentrale leder- og fagstillinger.
Analysene av den interne mobiliteten i Forsvaret viser at stillingsbyttefrekvensen har økt for alle militære personellgrupper de siste to årene, med unntak av for offiserer med høyere grad. Samtidig er den gjennomsnittlige ståtiden i stilling kort. Oppbemanningen av Forsvaret forventes å påvirke omfanget av stillingsbytter i årene fremover. Fordi nytt personell i hovedsak rekrutteres og utdannes på de lavere nivåene i organisasjonen, mens veksten skjer på flere nivåer samtidig, vil det kreves betydelig intern mobilitet for å besette nye stillinger. De strukturelle driverne tilsier derfor ikke at omfanget av stillingsbytter vil avta. Tvert imot kan økt vekst og vedvarende avgang presse frem strengere prioriteringer mellom stillinger som krever lengre ståtid, personell som bør rotere hyppig, og stillinger som må aksepteres stående vakante over tid.