Effektive materiellanskaffelser i Forsvaret – kartlegging av tidsbruk, forsinkelser og gjennomføringskostnader

Materiellinvesteringsandelen i forsvarsbudsjettet har i flere år ligget på rundt 20 prosent, og i henhold til gjeldende langtidsplan vil andelen øke ytterligere i årene frem mot 2026. Formålet med denne rapporten er å bidra til at fremskaffelsesprosessen i forsvarssektoren blir mest mulig effektiv. Prosessen er effektiv når materiellet som totalt sett gir høyest mulig forsvarsevne (operativ evne) blir anskaffet til rett tid og ressursbruk. En vurdering av hvilket materiell som bør anskaffes ligger utenfor denne rapportens formål – vi er opptatt av hvordan materiellet anskaffes. Dette analyserer vi gjennom å bruke et omfattende datagrunnlag på planlagt tidsbruk, forsinkelser og kostnader i prosjektgjennomføringen. I tillegg presenterer vi deskriptiv statistikk fra de viktigste delene av datagrunnlaget. Datagrunnlaget består av prosjekter som startet før Forsvarsmateriell ble opprettet. Effekter av opprettelsen blir derfor ikke fanget opp i vår analyse. Kvaliteten på dataene som blir brukt til å analysere prosjektgjennomføringen er for lav til at vi på bakgrunn av analysene kan gi klare anbefalinger for hvordan prosessen bør forbedres. Dette er et funn i seg selv: til tross for en velutviklet investeringsprosess og stor oppmerksomhet rundt investeringsområdet er dataene fortsatt i liten grad egnet for analyse. Det begrenser Forsvarsdepartementets (FD) styring og Forsvarsmateriells (FMA) effektiviseringsarbeid. For å bedre datakvaliteten er det blant annet viktig at definisjonene for dataene som blir samlet inn er tydelige. Det er også viktig at personellet fører timer på prosjektene. Til tross for lav datakvalitet har vi avdekket flere interessante momenter: 1. Ca. 50 prosent av prosjektene er minst ett år forsinket (fra GO til termineringsrapport). De største forsinkelsene finner vi for prosjektene som har kort planlagt gjennomføringstid og prosjektene med lav forventet kostnad (FMO45). 2. Prosjektene som anskaffer utviklingsprodukter er mer forsinket enn prosjektene som anskaffer hyllevare og tilpassingsprodukter. 3. Planlagt tidsbruk er lavere for Informasjonsinfrastruktur (INI) og Landsystemer enn de andre programområdene, men det er også disse to områdene som er mest forsinket. 4. Forventede gjennomføringskostnader (planlagte lønns- og reisekostnader hentet fra Fremskaffelsesløsningen) (GK) er lavest for prosjekter med kort planlagt tidsbruk, men det er disse prosjektene som har høyest GK som andel av FMO45. Tilsvarende har prosjektene med lavest FMO45 også lavest GK, men målt som andel av FMO45 ligger disse prosjektene høyest. 5. GK ligger høyere for INI enn for de tre andre programområdene. Dette gjelder både for GK og GK som andel av FMO45, men forskjellen er størst for sistnevnte. 6. GK som andel av FMO45 er høyere for tilpassingsprodukter enn for hyllevare og utviklingsprodukter. Fra funnene tegner det seg et mønster hvor prosjekter med kort planlagt gjennomføringstid og/eller med lav planlagt investeringssum er de som blir mest forsinket. Her er også planlagt GK høyest relativt til investeringssummen. Det er flere mulige forklaringer på dette. Det kanskje viktigste spørsmålet er om resultatene er en konsekvens av klare prioriteringer hos FD og FMA eller ei. Dette spørsmålet lar seg dessverre ikke besvare ut ifra de tilgjengelige dataene.