Evaluering av anskaffelsen av artillerisystemet K9 VIDAR – P5447 Artillerisystem 155 mm

Anskaffelsen av nytt rørartilleri til erstatning for det aldrende M109-skytset har vært en prosess som har pågått i lang tid. Prosessen startet tidlig på 2000-tallet med en bytteavtale hvor Norge skulle få nederlandske Panzerhaubitze 2000 og Nederland skulle få norsk luftvern. Denne avtalen ble kansellert og erstattet av et utviklingsprosjekt med Sverige for å ta frem det hjul-drevne skytset Archer. Denne avtalen ble etter hvert også kansellert, slik at vi endte opp med anskaffelsen av K9 Versatile Indirect Artillery System (VIDAR) fra sør-koreanske Hanwha Systems.
I denne rapporten evaluerer vi prosjektet som anskaffet K9 VIDAR (P5447). Vi benytter Concept-programmets modell for evaluering av store offentlige anskaffelser som har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Dette er en veletablert metode med seks vurderings-kriterier. På evalueringstidspunktet har denne metoden vært benyttet til å evaluere i overkant av 40 større offentlige investeringsprosjekter. De seks kriteriene er produktivitet, måloppnåelse, andre virkninger, relevans, levedyktighet og samfunnsøkonomisk effektivitet.
Kontrakten med Hanwha ble inngått i 2017 og skytsene ble overlevert til Hæren i perioden 2019–2020. Som en del av prosjektet skulle det også anskaffes en mindre mengde ammunisjon, inkludert presisjonsammunisjon. Denne delen av prosjektet er ikke levert på tid, og innretting og omfang er også endret. Per i dag er ikke ammunisjonsleveransen i prosjektet gjennomført.
Prosjektet har levert nye artilleriskyts til Hæren innenfor kostnadsrammen og på tid. Kvaliteten på skytsene er også i tråd med styringsdokumentene for prosjektet. Når det gjelder måloppnåel-se på effektmålene i prosjektet, viser evalueringen at disse i stort er nådd. Prosjektets tredje effektmål, knyttet til kostnaden for å opprettholde en artillerikapasitet, er imidlertid ikke nådd.
Evalueringen har ikke avdekket vesentlige andre virkninger fra gjennomføringen av prosjektet. Det er ikke avdekket negative virkninger, og de positive virkningene som er avdekket vil i noen grad være avhengige av Forsvarsmateriells evne til å ta lærdom fra dette prosjektet. Disse virkningene er derfor noe usikre.
Relevansen av prosjektet fremstår som like god som på beslutningstidspunktet. Krigen i Ukraina har vist hvordan artilleriet kan påføre fienden tap og være en relevant kapasitet i en moderne hærstruktur. Krigen i Ukraina har imidlertid også avdekket svakheter ved denne typen systemer og synliggjort dronenes relevans i moderne krigføring.
Levedyktigheten til systemet er god, men evalueringen har samtidig avdekket visse momenter som kan sette spørsmålstegn ved om det vil være mulig å opprettholde driften av systemet på et akseptabelt nivå gjennom hele levetiden.
Avslutningsvis viser evalueringen at prosjektet fremstår som et samfunnsøkonomisk fornuftig prosjekt.