Nuclear weapons capabilities and doctrines in North Korea

Det nordkoreanske atom- og missilprogrammet har hatt en akselerert utvikling under Kim Jong‑un. Vi har undersøkt offisielle nordkoreanske uttalelser om kjernevåpenbruk og analysert dem i en doktrinekontekst. Videre har vi vurdert i hvilken grad landets faktiske kjernevåpenkapabiliteter støtter den kommuniserte doktrinen. Etter seks underjordiske prøvesprengninger og talløse ballistiske missiltester har landet nå en troverdig evne til å true militære og sivile mål i Japan og Sør-Korea med kjernefysiske ballistiske mellomdistansemissiler. Også amerikanske luft- og sjøstridskrefter på Guam ser ut til å være innen rekkevidde for ett av de mest moderne ballistiske missilene til Nord-Korea, Hwasong-12. Videre har landet med hell testet to typer ballistiske missiler med sannsynlig rekkevidde til å nå fastlands-USA med termonukleære sprengladninger, Hwasong-14 og Hwasong-15. Sentrale spørsmål om missilenes pålitelighet, presisjon og overlevelsesevne ved tilbakevending til atmosfæren gjenstår før denne evnen er troverdig. Amerikanske ledere kan likevel ikke lenger utelukke at Nord-Korea kan lykkes i å ødelegge minst én av deres storbyer med slike missiler. Den strategiske balansen er endret i Nord-Koreas favør. Nord-Korea har signalisert med ord og handlinger at de er villige til å angripe militære mål i Guam, Japan og Sør-Korea med kjernevåpen dersom de vurderer at USA forbereder en invasjon eller et større angrep. Denne villigheten til å krysse den kjernefysiske grensen i forkant av konvensjonell aggresjon kalles asymmetrisk eskalering og er et sentralt element i den nordkoreanske deklaratoriske kjernevåpendoktrinen. Nord-Korea har mulighet til å ødelegge amerikanske storbyer med de mest langtrekkende missilene sine. Dette gjør at Pyongyang håper at USA vil vegre seg for å gjengjelde et kjernefysisk førsteslag mot militære mål i regionen, og for å komme sine allierte til militær unnsetning i andre sammenhenger. Dette andre hovedelementet i den nordkoreanske doktrinen har allerede begynt å gjøre seg gjeldende, til tross for at den nordkoreanske evnen langt fra er bevist og de langtrekkende missilene foreløpig er sårbare mot forkjøpsangrep. En slik avskrekking gjennom en mindre troverdig gjengjeldelsesevne kalles førsteslagsusikkerhet, siden motparten ikke kan regne med å slå ut alle nordkoreanske kjernevåpenstyrker i et førsteslag. En slik styrkestruktur er påfallende lik den kinesiske rundt 1980, men den strategiske situasjonen er en ganske annen. Den nye situasjonen gjør at Nord-Korea og USA enten må finne en form for stabil, gjensidig avskrekkingsrelasjon, eller løse de sikkerhetsutfordringene som gjør at Nord-Korea ønsker kjernevåpen i utgangspunktet.