Simulation supported CBRNE accident coordination training

Anvendelse av simulering og virtuelle miljøer gir en kostnadseffektiv løsning for utdanning, trening og øving. Disse plattformene gir de som trenes eksponering for scenarier som kan være for farlige, utilgjengelige, komplekse eller kostbare å gjenskapes i en virkelig setting. Virtuelle treningsmiljøer blir derfor benyttet i utstrakt grad innen militær trening og øving. CBRNE (kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive) hendelser presenterer lignende utfordringer som nevnt ovenfor, noe som gjør virtuelle miljøer til et nyttig verktøy for CBRNE-opplæring og utdanning.

Utgangspunktet for denne rapporten er bruken av CBRNE Accident Coordination Training (CBRNE-ACT)-systemet under en øvelse ved Sivilforsvarets kurs Samvirke på et forurenset skadested CBRN/E. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utviklet CBRNE-ACT for å fasilitere for opplæringen i respons og håndtering av CBRNE-hendelser. Tekniske detaljer om simuleringssystemet finnes i FFI-rapport 24/01122 CBRNE Accident Coordination Training (CBRNE-ACT) System – Technical description. Det eksterne FFI-notatet 24/01029 Dispersion simulation for CBRNE incident coordination training beskriver hvordan den høyoppløselige spredningsmodellen er beregnet. Systemet er en forskningsdemonstrator basert på NATO-standarder og sivile standarder, og består av militære datagenererte styrker og simuleringskomponenter som inkluderer spredning av giftig gass og dens virkning på personell.

CBRNE-ACT er utviklet som en del av prosjektet «Strengthening CBRNE Safety and Security – Coordination and Standardization». Prosjektet, støttet av Justis- og beredskapsdepartementet og finansiert av norske EØS-midler (Norway grants), har som mål å forbedre CBRNE-sikkerhet gjennom koordinering og standardisering. Deltakerne i øvelsen var nødetatene – politi, brannvesen og helse – med deres innsatsledere og nestkommanderende. Etter øvelsen ble opptak fra CBRNE-ACT og evaluering fra aktørene brukt for å få en bedre forståelse av hva som hadde blitt gjort og hvilke konsekvenser deres handlinger hadde ført til.

Tilbakemeldinger fra alle deltakere etter øvelsen, sammen med svar på spørreskjemaer, ble brukt til å formulere lærdommer fra dette eksperimentet. Konklusjonen er at bruk av et system tilsvarende CBRNE-ACT for opplæring av personell i nødetatene, representerer et betydelig skritt fremover for å forbedre beredskap og responskapasiteter for CBRNE-hendelser. Identifisering av utfordringer og tilbakemeldinger fra deltakerne gir rom for forbedring av systemet. Dette kan styrke nødetatenes kapasitet og sikre beredskapen i møte med CBRNE-trusler. Systemoppsettet og gjennomføring av øvelsen kan forbedres, spesielt med tanke på romlayout, tidslinjen til scenariet, og opplæring av deltakerne i forkant av øvelsen.