Konseptutvikling som driver for innovasjon

I denne rapporten analyserer vi hvordan Heimevernet (HV) kan forbedre bruken sin av ny teknologi. Vi legger vekt på konseptutvikling og eksperimentering (CD&E) og fremhever hvor viktig en helhetlig tilnærming er for å implementere ny teknologi effektivt. Analysen bygger på data fra to fokusgrupper med deltakere fra HV, Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarsstaben (FST), i tillegg til relevant litteratur.

Rapporten starter med at vi presenterer et teoretisk rammeverk for konseptutvikling og eksperimentering i Forsvaret. Teoridelen understreker viktigheten av å utvikle militære konsepter for å veilede anskaffelser og sikre at ny teknologi møter faktiske behov, og den fremhever eksperimentering som en kritisk del av CD&E-prosessen. Videre presenteres DOTMLPFI-konseptet (som står for doktrine, organisasjon, opplæring, materiell, ledelse og utdanning, personell, fasiliteter og interoperabilitet) som et rammeverk for å sikre en helhetlig tilnærming til implementering av nye kapabiliteter i Forsvaret.

Et sentralt funn er at HV ser behovet for konseptutvikling, men sliter med å implementere det i praksis. Deltakerne påpeker at tidlig konseptutvikling er viktig, men beskriver utfordringer med å integrere dette i etablerte anskaffelsesprosesser. Studien fremhever også viktigheten av eksperimentering, for eksempel gjennom troppeprøver, for å teste nye ideer og for å sikre at ny teknologi møter HVs behov. CUAS-prosjektet, der troppeprøver ble brukt for å utvikle konsepter for bruk av antidronesystemer, fremheves som et positivt eksempel.

Videre identifiserer vi flere faktorer som er avgjørende for å lykkes med CD&E: Sterk ledelsesstøtte, tilstrekkelige ressurser og en kultur som verdsetter innovasjon, er kritisk for å lykkes med konseptutvikling. Studien avdekker at HV ofte mangler ressurser, spesielt tid og kompetanse, til å prioritere konseptutvikling. Rapporten peker også på systematisk kunnskapsdeling som essensielt for å sikre kontinuitet og effektiv læring. Høy gjennomtrekk, både i HV og FMA, blir identifisert som en utfordring som kan føre til tap av viktig kompetanse og erfaring. Vi foreslår bedre erfaringsdeling og å etablere kunnskapsdatabaser som tiltak for å håndtere denne utfordringen.

Avslutningsvis understreker vi viktigheten av å bruke DOTMLPFI-konseptet for å sikre en helhetlig tilnærming til anskaffelser og implementering av ny teknologi. Ved å bruke DOTMLPFI-rammeverket kan man systematisk vurdere de immaterielle aspektene som er avgjørende for å realisere gevinster og skape verdier fra militære programmer og prosjekter. Flere eksempler, som småbåtprosjektet og anskaffelsen av Black Hornet 3, viser hvordan det kan føre til problemer når DOTMLPFI ikke er en del av prosessen.