Kampen om hva du skal tro og føle
«Russofobe» norske sjøfolk nekter å redde russere i havsnød, nordmenn elsker Kina og rødgrønne partier vil ha Sharialov. Eller?
Blogg
3. mars 2026
Dette innlegget ble først publisert i Adresseavisen, 26. februar 2026.
I en ny rapport beskriver vi i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hvordan utenlandske og anonyme aktører benyttet manipulasjon på sosiale medier gjennom et helt år fram mot stortingsvalget 2025. Med unntak av litt bølling fra en prorussisk hackergruppe, fant vi ingen tegn til at utenlandske aktører forsøkte å forstyrre eller påvirke valget.
Vi fant imidlertid mange eksempler på russisk og kinesiske påvirkning, samt manipulerende adferd og innhold fra anonyme innholdsskapere med politiske eller økonomiske motiver.
Russland har økt omtalen av Norge med 55 prosent, fra 31 til 48 innlegg per dag. De framstiller oss som «russofobe» og aggressive. I den russiske alternative virkeligheten forsøker Putin å opptre ansvarlig, mens Norge framprovoserer 3. verdenskrig gjennom å støtte Ukraina, ruste opp Forsvaret og hate russere. De utnytter reelle hendelser, som for eksempel forliset av det russiske skipet «Ursa Major» utenfor kysten av Spania. Et norsk fartøy kom mannskapet til unnsetning mens de ventet på den spanske redningstjenesten. I russiske kanaler ble forliset imidlertid beskrevet som et terrorangrep fra Nato eller Ukraina, hvorpå de norske sjøfolkene nektet å redde druknende russere i havsnød. Historien ble spredt i 176 innlegg på 26 ulike språk av 93 forskjellige aktører med totalt over 10 millioner visninger. Dmitrij Medvedev lovet hevn. Hans innlegg alene fikk 2,9 millioner visninger.
Russlands fortellinger plantes ofte på Telegram. Så blir de automatisk oversatt til en rekke språk og distribuert via store, globale nettverk av nettsider, falske profiler, kloner av redaktørstyrte medier, betalte influensere og støttespillere av ulike slag. For eksempel bruker Russland den norske professoren Glenn Diesen og nettstedet Steigan.no til å legitimere Russlands propagandahistorier. I vårt datasett fant vi 680 innlegg hvor russiske aktører viste til Diesen og Steigan som norske eksperter som bekrefter det Russland sier. Innleggene fikk over 4,7 millioner visninger. Når vi beskriver dette i rapporten, er ikke det for å henge ut to profilerte samfunnsdebattanter. Demokratiet både trenger og tåler motstridende stemmer. Vi beskriver det for å vise bredden i Russlands metoder.
Mens Russland lyver og hausser opp konflikt, prøver Kina å få oss til å tenke positivt om Kina. De bruker nå mer profesjonelle videoer på statskontrollerte kanaler, betalt spredning og influensere – ofte med norske politikere, kjendiser og ledere i fremtredende roller. Den kinesiske Facebook-siden VIEW Norway har over 213 000 følgere og retter seg mot et norsk publikum – selv om det kan se ut til at mange av følgerne er utenlandske eller falske profiler. Norskspråklig innhold fra kinesiske profiler har økt fra seks til 831 innlegg per år, og den kinesiske statskanalen CGTN søker etter norskspråklige mediefolk til å jobbe i Beijing. Det tyder på at Norge blir en viktigere målgruppe for kinesisk påvirkning framover.
En rekke andre stater driver også med manipulerende påvirkning mot Norge og Europa. USA gjør det i åpent lende, og talepunktene til MAGA-bevegelsen har et betydelig overlapp med russisk propaganda når de snakker om Europas forfall.
I mange tilfeller klarer vi ikke finne ut hvem som står bak. Et eksempel er et nettverk av sju anonyme TikTok-profiler med KI-genererte bilder, kjøpte følgere og koordinert adferd. Med en publiseringshastighet på opptil én melding i sekundet, publiserte de 2500 likelydende kommentarer med en satirisk oppfordring til å stemme på Rødt, SV og Ap fordi «vi trenger mer innvandring og Sharia i Norge», etterfulgt av hjerte-emojis. Vi vurderer det som mulig at aktøren er norsk. Det samme kan være tilfellet for aktøren bak Facebook-profilen «Virale videoer» som brukte 400.000 kroner på å målrette videoer om Arbeiderpartiets «Juge-Jonas» til norske velgere.
Et tydelig funn i rapporten er at informasjonsmiljøet nå er så styrt av bots, algoritmer, anonyme profiler og skjulte agendaer at det har blitt svært vanskelig å skille mellom falske og ekte kontoer, politisk kommunikasjon og satire, sannhet og løgn. Faren over tid, er langsom erosjon av tillit, fellesskap og nasjonal kontroll over vår egen samfunnsutvikling.
I påvente av mer ansvarlige sosiale medier og en nasjonal funksjon som kan avdekke illegitim påvirkning, er vårt viktigste forsvar vår evne til å navigere i et digitalt økosystem som ikke er laget for sannhet og fakta, men for engasjement og profitt.
Kommer du over noe som vekker en sterk følelse eller som bekrefter det du føler eller tror? Sjekk troverdige kilder før du tar det for god fisk.