Det er ikke nok med mobilfrie skoler

Som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt skriver og foredrar jeg om desinformasjon og påvirkning, da også om hvordan algoritmestyrte medier svekker fellesskap, uthuler tillit og forskyver grensene for hva vi kaller sant. Synspunktene i akkurat denne teksten står for min egen regning, men springer ut av det jeg ser i både forskningen og hverdagen rundt meg. Og som far til to små barn er det lite som er mer viktig for meg enn dette: Jeg foreslår et nasjonalt forbud mot smarttelefoner for alle under 16 år.

Dette er ikke et uttrykk for teknologifrykt, men en erkjennelse av at vårt digitale landskap kan undergrave barns utvikling, demokratiet og evnen til å opprettholde en felles offentlighet. At vi står på stupet merkes allerede.

Yngre og yngre

Ifølge Medietilsynets ferske undersøkelse "Barn og medier 2024" får stadig flere barn tilgang til mobil i ung alder. Hele 62 prosent av dagens 9-10-åringer fikk sin første mobil før de fylte åtte år. Til sammenligning fikk bare 35 prosent av dagens 17-18-åringer mobil så tidlig.

Barn i dag lærer mer om verden gjennom TikTok, Instagram og YouTube enn gjennom samtaler, bøker eller nyhetsformidling som engasjerer hele klasser og familier. Den redaktørstyrte offentligheten er i ferd med å forvitre. Når hvert barn får servert en egen versjon av virkeligheten, tilpasset for maksimal oppmerksomhetssug og fortjeneste, mister vi grunnlaget for en delt samfunnsforståelse, og dermed demokratiet.

Barna som data

En smarttelefon er ikke bare en kommunikasjonsenhet. Den er en avansert datainnsamlingsmaskin som kartlegger alt vi gjør. Medietilsynets undersøkelse viser at til tross for at det er 13-års aldersgrense for å ha egen bruker på Snapchat, TikTok, Facebook og Instagram, får et flertall av barna som bruker disse mediene egen bruker før de fyller 13 år. Hele 79 prosent av Snapchat-brukere og 74 prosent av TikTok-brukere fikk bruker før de var 13.

Når barna skroller, trykker og skriver, samles data som lagres, analyseres og brukes til å skape mer effektive avhengighetsmekanismer. Vi har gjort våre barn til varer som kan kjøpes og selges til annonsører, i kanskje verdens største og mest skruppelløse datamarked.

Skjevheten mellom tiltak og faktisk bruk

I fjor meldte Kunnskapsdepartementet at hele 96 prosent av grunnskolene nå har innført restriksjoner på mobilbruk. Dette er et viktig skritt i riktig retning og et bevis på at politikerne ser problemet. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun påpekte at lærere melder om mer samhold, mer fysisk aktivitet og bedre konsentrasjon etter at mobilforbudene ble innført.

Samtidig driver Faktisk.no et prisverdig arbeid gjennom Tenk-prosjektet i norske skoler for å styrke medieforståelse og kildekritikk. Men som Medietilsynets tall viser, er 36 prosent av 9–18-åringer storbrukere av sosiale medier på mobilen, 28 prosent storbrukere av serier og videoer, og

20 prosent storbrukere av mobilspill. De bruker minst tre timer daglig bare på én av disse aktivitetene. Hva er vel 45 minutter med kildekritikk mot utallige timer med ‘infinite scroll’?

For at disse tiltakene faktisk skal fungere, må vi redusere skjermtiden drastisk også utenfor skolen. Barn bør lære at nyheter finnes på redaktørstyrte medier, ikke gjennom TikToks algoritmer. De trenger å forstå verden gjennom felles referansepunkter, ikke gjennom tilfeldig serverte videoklipp designet for å holde dem engasjert lengst mulig.

Motargumentene holder ikke

Noen vil hevde at visse barn, særlig de som er ensomme eller søker fellesskap de ikke finner hjemme eller på skolen, kan ha psykologisk nytte av tilgang til sosiale nettverk.

Men dette argumentet holder ikke. Vi gir ikke Ritalin til alle barn fordi noen med ADHD kan fungere bedre med det. En smarttelefon er uansett ikke en god løsning for å bøte på familier eller skoler som ikke evner å møte barna sine med åpne armer.

Andre vil påpeke at så mye av verden nå fungerer gjennom smarttelefoner. Men det er ikke lenge siden dette ikke var tilfelle. Barn kan fortsatt ha tilgang til internett gjennom stasjonære datamaskiner under foreldres oppsyn, men de har ikke behov for en konstant påkoblet datamaskin-gps-kamera i lommen til enhver tid.

Et mulig alternativ

Skolenes mobilforbud viser at store endringer er mulige når vi som samfunn innser problemet. Hvorfor stoppe ved skoleporten? Hva med en moderne "dumtelefon" som standard for alle under 16 år? En enhet med samtale, SMS og kanskje en RFID-brikke for for eksempel kollektivbilletter, men uten apper, nettleser eller sosiale medier. Barnevakten foreslår også alternativer som barneklokker med GPS og ringemuligheter, eller enkle mobiler uten internett-tilgang, som kan dekke behovet for kontakt mellom foreldre og barn uten å utsette dem for det digitale presset.

Dette er enkle teknologiske justeringer som kan redusere digital støy uten å frata barn kommunikasjonsevner.

Vern av demokratiet

Smarttelefonene representerer ikke en uunngåelig utvikling. Vi kan være den første generasjonen som sier: "Nok er nok."

Vi forbyr barn å kjøpe alkohol, tobakk og å gjøre kosmetiske inngrep. Med skolenes mobilforbud har vi allerede erkjent at smarttelefoner forstyrrer barns læring og sosiale utvikling. Hvorfor stopper vi da ved å begrense dem kun i skoletiden? Tiden er moden for å ta neste skritt og beskytte barn også utenfor klasserommet.

Hvis vi virkelig bryr oss om samfunnets fremtid, må vi gi barna muligheten til å utvikle seg i et fellesskap basert på felles referanserammer, ikke i algoritmebaserte bobler.

Smarttelefoner må forbys for barn under 16 år. Denne teknologien stjeler fellesskapet, raner barna for personlige data, og utgjør et sosialt eksperiment vi aldri ga informert samtykke til. Nå er det på tide å ta ansvar.