Disse teknologiske trendene vil forandre Forsvaret

Noen ganger åpner ny teknologi opp for så store muligheter at vi må endre måten vi tenker og jobber på. Det gjelder også i Forsvaret.

Radarutstyr i vinterlandskap med to personer i siluett. Foto
Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO) demonterer radiolinjeskudd under øvelse Joint Viking 2015 i Finnmark. FOTO: Kristine Haugen Pedersen, Hæren

Synes du det kan være vanskelig å se det store bildet i jungelen av teknologiske nyvinninger? Denne uken gir FFI ut en ny rapport som tar for seg de viktigste forsvarsteknologiske trendene som vil påvirke oss framover. 

– Endringene skjer raskere enn tidligere, og konsekvensene er mer dyptgripende. Den erkjennelsen må vi ta inn over oss når vi skal diskutere hvordan vi videreutvikler det norske forsvaret, mener John-Mikal Størdal, administrerende direktør ved FFI.

Rapporten peker på tre sentrale områder for bruk av ny teknologi:

  • Overvåking
    Å forstå verden rundt oss er avgjørende. Sensorsystemer koblet med ubemannede plattformer gir store gevinster når det gjelder dekning og utholdenhet. Informasjonsteknologi gjør det mulig å overføre, sette sammen og analysere informasjon raskere og mer effektivt. Automatisert analyse ved hjelp av maskinlæring kan hjelpe oss med å oppdage hendelser og objekter, og gi oss bedre målinformasjon.
     
  • Våpensystemer
    Vi forventer å møte stadig mer avanserte missilvåpen, autonome våpensystemer, masseeffektvåpen, målspesifikke miner og direktive energivåpen. Samtidig vil det foregå et kappløp for å utvikle beskyttelsestiltak mot slike høyteknologiske våpen.
     
    Kina og Russland har kommet langt i utviklingen av presisjonsstyrte våpen med lang rekkevidde, men også vestlig side utvikler høyteknologiske missiler med økende rekkevidder, lavere signaturer og høyere hastigheter. 
     
  • Kommunikasjon
    Dagens kommunikasjonssystemer er utilstrekkelige og for sårbare målt opp mot framtidige krav til operasjonstempo, samarbeid og geografisk dekning. Å beherske elektronisk krigføring er nødvendig for å kunne bruke og beskytte både kommunikasjonssystemer, sensorer og våpensystemer.
     
    Konflikten i Ukraina og valget i USA har vist at cyberdomenet er blitt brukt til angrep og påvirkning. Også her må Forsvaret ha evner og kunnskap.

Et offentlig ansvar

Mye av teknologiutviklingen i dag skjer sivilt, i et samspill mellom globale teknogiganter som Google og Amazon og mindre selskaper med sterk spisskompetanse.

– Det kan være fristende for det offentlige å lene seg tilbake og forvente at det sivile vil løse alle samfunnets teknologibehov. Det vil være en alvorlig feilvurdering, mener Størdal.

– Forsvarsteknologi er skreddersøm. Det stilles helt andre krav til bruk, tåleevne, presisjon og pålitelighet når teknologi skal brukes til militære forhold. Derfor må vi videreutvikle innovasjonsmiljøer som kjenner Forsvaret fra innsiden, som forstår de operative behovene og har inngående kjennskap til de militære systemene.

Alternative konsepter

Rapporten peker på at Norge er et av landene som har størst nytte av ny teknologi, på grunn av vår strategiske og geografiske plassering, enorme havområder og lille befolkning.

Ifølge Størdal er to faktorer avgjørende for om vi lykkes i utnytte det teknologiske mulighetsrommet. Det handler om statens vilje til å ta lederskap i teknologiutviklingen, og Forsvarets evne til å prøve ut nye løsninger og – når nødvendig – tilpasse mannskap, organisasjon og operasjoner til de nye mulighetene teknologi gir.

Les mer i denne kronikken fra Størdal, som sto på trykk i Dagens Næringsliv 2. desember.