Fra hemmelig ubåtlytting til norsk dataeventyr

FFI som startskudd

Nagell beskriver hvordan FFI, under visjonær ledelse av blant andre Jens Christian Hauge, Finn Lied og Karl Holberg, ble et arnested for innovasjon. Det var her, på et institutt plantet midt i det frodige jordbrukslandskapet på Romerike, at datamaskinen Lydia ble utviklet og bygget i 1962. Hensikten var å overvåke sovjetiske ubåter. Prosjektet handlet om forsvar, men skapte samtidig det teknologiske fundamentet for suksesser som Norsk Data. FFI-forskernes nettverk gjorde dessuten at vi som det første landet utenfor USA ble koblet til internettet. FFI-forskeren Yngvar Lundh tildeles en sentral rolle i Nagells bok, som en av datapionerene på Kjeller. Ikke bare var han en av opphavsmennene til Lydia, noen år seinere konstruerte han og medforskerne den enda mer avanserte maskinen SAM.         

Tunge navn

I ordskiftet ved lanseringen deltok tunge navn fra det norske it-feltet: Simen Sommerfeldt fra Bouvet, Terje Storvik fra SINTEF og Dataforeningen, samt kveldens «bademester» Eirin Larsen. Hun er teknologistrateg i Telenor Group. Forfatteren selv er statsviter, og for tiden rådgiver i Zero.

Nytt rustningskappløp

– Hilde Nagell, hva har vært drivkraften din bak prosjektet?

– Den forrige boka mi het «Digital revolusjon». Den handlet om hvordan de store teknologiselskapene har konsentrert makten og tatt fra oss friheten. Jeg ville tilbake til tiden før internett, da ingeniører så på digital teknologi som et verktøy, og visjonære politikere satset på teknologi for «å bygge landet». Vi står på mange måter i en lignende situasjon nå som den vi gjorde rett etter krigen. Det er et nytt rustningskappløp på gang, denne gangen om hvem som er først ute med å utvikle kunstig intelligens og annen teknologi som gir digitalt herredømme, som droner, romteknologi og kvantedatamaskiner. I Norge har vi en tradisjon for samarbeid og tillit, og vi har et sterkt teknologimiljø. Alt dette er veldig tydelig om en trekker linjen tilbake til de første pionerene på Kjeller. Det synes jeg vi skal være stolte av, men også bruke nå.

Innovasjon i statlig regi

– Det er sjelden kost at sakprosabøker blir kjøpt inn av Kulturrådet, men det er boka di allerede blitt. Kan det skyldes et økende behov for å forstå vår egen, nasjonale teknologihistorie i møtet med KI-bølgen?

– Jeg håper og tror at dette er en bok mange kan ha glede av. Utviklingen av KI skaper en del frykt og motløshet. Jeg ønsker å bruke historien om de norske tekpionerene til å vise at det er mulig for oss i Norge å bygge egne teknologiske løsninger, og at vi har en stolt tradisjon for å gjøre nettopp det. Og så er det en veldig spennende historie!

– Du sammenligner i boka det «grå» Kjeller-miljøet med Silicon Valley, men påpeker at innovasjonen her hos oss skjedde i statlig regi og at det faktisk hadde store, positive ringvirkninger. Har mistet noe av denne evnen til å drive frem banebrytende teknologi gjennom det offentlige?

– Det blir feil å se til USA hvis vi vil være innovative. Den modellen vi har i Norge med tillit mellom folk og korte avstander mellom institusjoner gir unike muligheter. Det er der den store konkurransefordelen vår ligger. Den må vi fortsatt bruke.

Alternativer til teknologigigantene

– Du er ute og holder foredrag om boka. Hva spør publikum deg mest om?

– Det er mange som nå er opptatt av hvordan vi i Norge kan utvikle våre egne alternativer til det som kommer fra de store teknologiselskapene, og som blir nysgjerrige på historien. Det er jo et stort og aktivt miljø for datateknologi i Norge, og de er selvsagt spesielt interessert. Noen er gamle nok til å kjenne seg igjen i historiene jeg forteller, andre er engasjerte unge studenter eller gründere. Men mange lesere har ingen teknologibakgrunn, dette er jo vel så mye en bok om verdier, mennesker, og ideer.

– Til daglig jobber du med oljeomstilling og klima i Zero. Ser du noen paralleller mellom den teknologiske mobiliseringen på 60-tallet og den omstillingen vi står overfor i dag?

– Jeg savner vilje og mot til å gå for nye og store industrisatsinger, lik de vi hadde i Norge etter krigen. Jeg ønsker meg politikere som vil noe, og som tør å ha visjoner 10 og 20 år fram i tid. Da vil vi også kunne få ringvirkninger som de vi så med etableringen av forskningsinstitusjonene på Kjeller. Jeg bare minner om at vi for eksempel hadde en stor satsing på kjernekraft i Norge etter krigen.

Etikk for roboter

– I boka nevner du Bing & Bringsværd og flere andre scifi-forfattere, det var en spennende vri.

– Bing & Bringsværd løftet fram og oversatte en bølge av nye forfattere som skrev om forholdet mellom teknologi og menneske. Mange av disse tekstene er skremmende relevante for diskusjonene vi har i dag. Hva vil det egentlig si å ha bevissthet? Er det mulig å ha etiske retningslinjer for roboter? Hva skjer når teknologien styrer oss, og ikke omvendt? Jon Bing bidro også sterkt til at rettsinformatikk ble et eget fag, og til å ta opp samfunnsmessige konsekvenser av datateknologien. Det var helt avgjørende for spørsmål om hvordan vi best kan regulere kunstig intelligens, for eksempel.