FFI lanserer jubileumsmagasin
Nå markerer FFI sine første 75 år med et stort jubileumsmagasin. Her fastslår John-Mikal Størdal at FFI er som James Bonds «Q».
Snauere er ikke den nylig avgåtte direktøren når han i starten av magasinet karakteriserer Forsvarets forskningsinstitutt.
– Dersom Forsvaret er James Bond, da skal vi være «Q». Du vet han forskeren som i hver film forsyner Bond med nyutviklet utstyr, tekniske greier som viser seg å komme til nytte i det avgjørende øyeblikket, sier Størdal i åpningsintervjuet i magasinet.
Selv går han til ny stilling i Nato. Han framhever den store innsatsen FFI har gjort helt siden starten i 1946.
Enorm bredde
En egen utbrett går i detalj om FFI-historien, og noen av de store forskningsbragdene som FFI-medarbeidere har bidratt til.
Magasinet tar for hele bredden av den forskningen som har foregått på Kjeller og i Horten, de to stedene der FFI holder til i dag. Her beskrives Penguin-missilene – som ble til i det som i sin tid var Norges største forskningsprosjekt – nanosatellitter og autonome ubåter. Leserne blir kjent med terrorforskning, virusjakt, hvalforskning, radioaktive forskere, norsk napalm og de nye trendene som kan endre all krigføring.
Det var FFI-forskere som utviklet georadaren som nå er i gang med å kartlegge forholdene under bakken på Mars, hengende under buken på NASAs kjøretøy «Perseverance». Målet er blant annet å fastslå om det har vært vann på den røde planet.
Mange hemmeligheter
Mange av historiene om FFI er av en slik karakter at de ikke kunne fortelles mens arbeidet pågikk. FFIs forskere arbeidet ofte tett sammen med sine amerikanske kolleger. USA var svært opptatt å få mest mulig informasjon om hva som foregikk i Sovjetunionen. Det gjaldt både prøvesprengninger og ubåtbevegelser. Gjennom Nato-baserte forskningsprogrammer fikk FFI midler utover det som ble avsatt i forsvarsbudsjettene.
Norge var – og er – «Nato i nord». Forskningen – og overvåkningen – foregikk ved FFI. «Aldri var det farligere å bo på Kjeller enn i Den kalde krigens dager», slås det fast i magasinet.
FFIs forsker samarbeidet tett med amerikanerne om Bridge-prosjektet, et ubåtlyttesystem med utgangspunkt i Nord-Norge. Norske forskere var også svært tett på Arpanet, forløperen til internettet. Tanken bak Arpanet var å hindre at sambandene i USAs forsvar skulle svikte ved et omfattende sovjetisk atomangrep. Frykten for russernes kapasitet var reell: I 1961 ble det største kjernefysiske våpenet noensinne, Tsar-bomben, utløst over Novaja Semlja. Den var tusen ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben.
Møt dagens medarbeidere
Mange dyktige mennesker er fortsatt tilknyttet FFI, over 700 i tallet. Flere av dem forteller om arbeidsdagen sin i magasinet, og hvordan karrieren startet.
Som den 29 år gamle matematikeren Martin Vonheim Larsen, som forsker på sensorer og ubemannede droner.
– I mattetimene på ungdomsskolen fikk vi en statistikkoppgave. Den var å kaste en terning 30 ganger, og så regne ut gjennomsnittet. Jeg endte med å lage et program som gjorde at jeg kunne kjøre 20 millioner terningkast. Læreren min bemerket kort at det var «bra». Jeg tror ikke hun helt skjønte hvordan det funka.
Hvordan sørge for at eksplosiver ikke smeller når de ikke skal? En av FFIs 75 årlige sommerstudenter, Kristine Wiik (24), forteller hvordan hun ble engasjert i avdelingen som arbeider med rakettdrivstoff og sprengstoff, for å se på hvordan slike hendelser skal forhindres.
Forskningsleder Marte S. Kalveland forteller om hvordan de bruker hele instituttets kunnskap overfor hovedkunden, som er Forsvaret. Hun definerer det som er et av de viktigste perspektivene for FFI i årene som kommer:
– Sjøforsvar, luftforsvar og hær kan ikke kjempe hver sin krig, de må samhandle bedre. Hvordan kan vi få til det?
Tilgjengelig på nett og papir
FFIs jubileumsmagasin inneholder fortellingene om både en stolt fortid og en spennende framtid. Her kan du laste ned Jubileumsmagasinet eller bestille papirutgaven.