Heraldikken møter ny teknologi
Hva gjør du når et fanespyd brekker? Forsvarets mange hundre år gamle symboltradisjoner krever innsikt og løsninger som ofte er svært kostbare. Nå kartlegges nye muligheter.
Historisk verdighet og toppmoderne teknologi hadde nylig et stevnemøte. Det skjedde hos FFI på Kjeller. I forkant av den internasjonale heraldikkdagen som er i dag, 10. juni, møttes instituttets designere og verksted til en samtale. Tema: Hvilke samarbeidsmuligheter finnes mellom dem som arbeider med Forsvarets heraldikk og FFI?
Er det noe Forsvarsmateriells Sigrun Andreassen Skaug og Forsvarets Claus Andreas Østby vet, så er det at enhver detalj i slike objekter er nøye definert. Mange av de gjenstandene de forvalter skal i utgangspunktet ha kongelig godkjennelse.
Fysiske utfordringer
Samtidig står fysiske utfordringer i kø. Mye av materiellet får kjørt seg i det praktiske liv. For eksempel de tradisjonsrike, forseggjorte fanespydene som pryder toppen av Forsvarets mange seremoniflagg. Innfelt i spydets mønster er det kongelige monogram. Spydene er tynne og skjøre. Nyere spyd har hatt varierende kvalitet. Å skaffe nye er både dyrt, komplisert og tidkrevende.
Det er disse utfordringene som gjør at FFIs ekspertise og maskinpark er kommet inn i bildet. Østby og Skaug fikk en omvisning av Sandeep Singh Klair (best kjent som Sunny) og Hans Marius Degerdal fra avdelingen for Produktutvikling, test og verifikasjon (PTV). De samarbeider blant annet med FFI-designerne Isabel Agathe Nordang, Rebecca Egebjerg og Alexander Kanvik.
Strenge regler, ekstrem presisjon
– Heraldikk er en kombinasjon av eksakt vitenskap om våpenmerker, og kunsten å konstruere og forme dem, forklarer Claus Andreas Østby. Han er Forsvarssjefens heraldiske rådgiver.
Han minner her om den enorme symbolske kraften som ligger i for eksempel militære faner, en tradisjon som strekker seg langt tilbake i tid:
– Fanen ble oppfattet som et konkret symbol for selve avdelingen. Fanen var avdelingen, og passet av en egen fanevakt. I sin tid svor soldatene troskapsed til fanen, og forpliktet seg til å verge den med sitt liv, forteller Østby.
Han deklamerer fra faneeden. Det er den høytidelige troskapseden som i tidligere tider var del av de sentrale militære seremoniene: «Skulle det skje, at en fiende avhugger din høyre hånd, skal du gripe fanen med venstre. Mister du begge hender, skal du slå tennene i fanen. Du skal verge den så lenge du lever og ånder. Må du oppgi kampen, det «Gud forbyde, skal du vikle deg i fanen og dø».
Østby forteller at når avdelingene ble oppløst og soldatene sendt hjem, rev sjefen faneduken fra stangen. Det var tegnet på at alle forpliktelser nå var avsluttet. Fanen ble med andre ord oppfattet som et konkret symbol for selve avdelingen.
Sagt på en annen måte: Dette kan en ikke ta lett på.
Digital oversettelse
Nettopp fordi symbolene bærer en slik nasjonal og historisk kraft, kan det være en særs interessant oppgave å oversette dem til noe som fortsatt er praktisk anvendelig i den digitale tidsalder. Et samarbeid mellom FMA, ingeniørene på PTV og designerne i FFI Kommunikasjon kan åpne for helt nye muligheter, uten at noe slikt er avtalt så langt.
Ved å ta i bruk avanserte 3D-print-teknologier i metall, som for eksempel selektiv lasersmelting der råmaterialet er aluminiumspulver, kan en oppnå en ekstrem geometrisk frihet.
– Det betyr at en kan forsterke kjente svakheter i de historiske konstruksjonene uten at det synlige, heraldiske uttrykket endres, forklarer Sandeep Singh Klair.
Fortid + framtid
Både PTV-miljøet, FFI-designerne og gjestene fra FMA var skjønt enige om at samtalen og omvisningen ga mersmak for begge parter. Muligheten for å kombinere middelalderens strenge krav med stadig mer avansert produksjonsteknologi er en utfordring som appellerer både til kunstnerisk sans og teknisk presisjon, og det gjerne ned til nøye bestemte millimeter.
Arven fra slagmarken
Heraldikken oppstod opprinnelig på slagmarken for å skille venn fra fiende. Symbolikken er tydelig og enkel. Den skal oppfattes raskt og skape et inntrykk i bevisstheten for hvordan en føler, tenker og handler.
Heraldikken har derfor bidratt til å trekke linjer til den immaterielle kulturarven, ved å skape historiske linjer gjennom form og farge. Offentlig heraldikk har alltid vært viktig for å vise hvor du tar din myndighet i fra.
Heraldikken er en flere hundre år gammel arv som fortsatt tas vare på. Kunnskapen formidles fortsatt. 10. juni er det den internasjonale heraldikkdagen.
Selv om dagen ble innstiftet for få år siden, fyller selve heraldikken nå 898 år: Den 10. juni 1128 ble Geoffrey av Anjou slått til ridder, av kong Henrik den første av England. Geoffrey fikk overrakt et blått skjold med seks gulløver. Dette regnes av historikere som det aller første dokumenterte heraldiske våpenskjoldet.
