Hvordan styrke forsvaret av Norge?

Utgangspunktet for rapporten er at bevilgningene til Forsvaret økes opp mot 2 prosent av BNP. Rapporten anslår at dette vil gi inntil 500 milliarder kroner ekstra til Forsvaret fram mot 2037 sammenliknet med prognosene i nåværende langtidsplan.

Har funnet mangler ved dagens plan

Selv om Forsvaret skulle få økte bevilgninger kan ikke alle midlene brukes til nytenkning og forbedring. Forskerne mener det krever 100 ferske milliarder for å få til det som er forutsatt i eksisterende langtidsplan.

Det skyldes i hovedsak økte kostnader til bygg og anlegg, en svakere kronekurs og NH90. Dessuten viser analysene at noen utvalgte enheter og maritimt og landbasert luftvern må styrkes for å gjøre det langtidsplanen tilsier.

Det kreves altså en god del ekstra penger før vi kan begynne å tenke nytt om Forsvaret.

– En videreutvikling av Forsvaret basert på dagens plan, forutsetter at dette gapet lukkes. 100 milliarder er mye, men gapet er det minste siden vi begynte med langtidsplanlegging av denne typen. Det viser at planleggingsevnen blir stadig bedre og prognosene mer treffsikre, sier John-Mikal Størdal.

Fire «konseptuelle retninger»

Rapporten presenterer fire muligheter for å styrke norsk sikkerhet.

For hver av de fire retningene diskuterer rapporten hvilke oppgaver Forsvaret bør kunne greie å løse, og lister opp en rekke forslag til hvordan vi skal klare å løse disse oppgavene.

– Konseptene har alle sine styrker og svakheter, og kan kombineres på ulike måter, avhengig av hvilke politiske og militærfagelige prioriteringer vi ønsker eller blir nødt til å gjøre, sier Størdal.

1. Styrke samarbeidet med allierte.
   En svekkelse av Nato er en utfordring for norsk sikkerhet. Å styrke Norges bidrag til Nato og båndene til våre viktigste samarbeidspartnere vil motvirke denne usikkerheten. Dette konseptet innebærer også tiltak som gjøre det letter for våre allierte å komme til unnsetning.  Noen konkrete forslag: Kjøpe tankfly, en ressurs forsvaret mangler i dag. Styrket mineforsvar. Anskaffe høytflyvende droner for bedre overvåking. Bedre luftvern. Økt andel vervede i Brigade nord slik at vi i større grad kan bidra i utenlandsoperasjoner.
2. Styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering.
   Dagens trusselbilde inneholder en lang rekke tenkelige angrep utført av statlige eller ikke statlige aktører. Dette utfordrer skillene mellom fred, krise og krig, og ansvarsfordelingen mellom militære og sivile myndigheter. Ved å forebygge og håndtere kriser bedre, minsker vi også risikoen for opptrapping. Rapporten forslår blant annet: Mottiltak mot droner. Styrke vernet mot kjemiske og biologiske angrep. Styrket kystvakt. Nytt etterretningsfartøy med alle typer sensorer. Norske mikrosatellitter for overvåking av skipstrafikk. Styrket heimevern. Ny luftmobil bataljon for Sør-Norge. Styrket cybersikkerhet.
3. Nekte en motstander å utnytte norsk territorium.
   Viser hvordan Norge kan håndtere den mest krevende militære utfordringen – et strategisk overfall. Målet er å avskrekke en motstander fra å angripe. Dersom avskrekking feiler, skal vi ha evne til å hindre en mostander fra å bruke norsk territorium til det de ønsker fram til vi får allierte forsterkninger og kan delta i et alliert motangrep. Dette krever at vi bruker ubemannede plattformer og sensorteknologi for å få god situasjonsforståelse og gode måldata. Dessuten må vi ha mulighet til å levere langtrekkende presisjonsild til å bekjempe motstanderens viktigste enheter. Noen eksempler på forslag fra rapporten: flere plattformer med langtrekkende våpen, bedre overvåking for å varsle om angrep, bedre luftvern og autonome systemer for minerydding.
4. Styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en krig.
   Dette konseptet viser hva som må til for å opprettholde territoriell kontroll også i Finnmark ved et angrep, og hvordan vi kan motta allierte forsterkninger i dette området. Noen forslag: Ny defensiv brigade plassert i Finnmark. Bedre overvåking og varsling gjennom nye ubåter, forsterket kystforsvar, droner, jegerenheter og spesialstyrker. Hindre fremmede styrker med sjøminer, mobile kystforsvarsbatterier, bedre luftvern og reaksjonsstyrker rundt strategisk viktige punkter. Styrket heimevern. Nye moderne helikoptre til hæren og spesialstyrkene.