Nå robotiseres krigen

Ukraina utkonkurrerer Vesten

Utviklingen Diesen beskriver underbygges blant annet av ferske reportasjer fra The Economist (krever abonnement), som viser hvordan en ny generasjon ukrainske forsvarsselskaper nå utkonkurrerer tradisjonelle vestlige aktører på både pris og hastighet.

– Sverre Diesen, du beskriver i den nye rapporten din en situasjon der teknologien dikterer premissene på slagmarken. Kan du utdype de viktigste funnene dine?

– Det vi blant annet ser, er at autonome og ubemannede droner påvirker operasjonene i Ukraina i stadig større grad. Dronene forbedrer situasjonsoversikten over store områder. De skaper på den måten et utvidet og mer gjennomsiktig stridsfelt. Dette har igjen skapt en helt ny taktisk virkelighet. På begge sider av frontlinjen har det oppstått en sone på flere kilometers dybde. Her er all bevegelse forbundet med stor risiko. Dette påvirker begge parters taktikk og stridsteknikk direkte.

Angrep blir vanskeligere

– Hva betyr dette for muligheten til å gjennomføre angrep?

– Angrep som stridsform er blitt svært vanskelig. Det er fordi kombinasjonen av forbedret situasjonsoversikt og konsentrasjon av ild fra langtrekkende presise våpen begrenser muligheten for bevegelse. Men fordi angrep forutsetter overtall, og overtall forutsetter sammendragning av styrker – det vil si bevegelse – blir angrep vanskeligere enn forsvar. Når stridsfeltet utvides i dybden på grunn av dronene, øker dessuten sårbarheten til forsyningslinjene. Det tvinger fram nye rutiner for etterforsyning og evakuering. Det overlates i stigende grad til ubemannede landkjøretøyer (UGV-er).

Her tar vi med at The Economist nylig dokumenterte hvordan dette ser ut i praksis:  Ukrainske styrker har passert en milepæl ved å erobre russiske posisjoner utelukkende ved bruk av droner og roboter. Et eksempel er den sekshjulede roboten Ratel H, som kan jakte fiendtlige droner med nett, eller fungere som utskytningsplattform for egne systemer.   

Elektronikk mot droner

– Du nevner i rapporten at kampen også foregår på andre arenaer enn den rent fysiske?

– Ja, dronenes betydning gjør at det satses store ressurser på mottiltak. Dette gjelder hovedsakelig de elektroniske, rettet mot kommunikasjons- og navigasjonssystemene, men også kapasiteten til å skyte dem ned. Begge parter har derfor intensivert forsøkene sine på å beskytte dronene. Det kan skje ved å gjøre dem helt uavhengige av både satellittnavigasjon og samband til en operatør på bakken. Bruken av kunstig intelligens for dette formålet har fått et kraftig oppsving det siste året.

Dynamikk trumfer statsplaner

The Economist forteller at denne innovasjonen i Ukraina drives av et fragmentert og dynamisk marked, med over 2300 selskaper. Det hele står i kontrast til Russlands mer lukkede, statlige systemer. Konkurransen i Ukraina fører til at priser stuper, mens kvalitet og skala øker i et tempo de færreste så for seg ved krigens start.

– Hvordan påvirker droneutviklingen forståelsen vår av tradisjonell luftmakt?

– Balansen forskyves også på det området. De autonome systemene og den utstrakte bruken av missilvåpen innebærer at forholdet mellom bemannede kampfly og andre systemer endres. Det skaper etter hvert et behov for å redefinere selve begrepet luftmakt. Det økende innslaget av autonome systemer gjør også at avhengigheten av tilgang til det elektromagnetiske spektrumet øker. Partene må kunne sikre både egen elektromagnetisk motstandsdyktighet og evne til å påvirke motparten elektronisk. Elektromagnetisk dominans vil kunne bli like avgjørende som overlegenhet i andre krigføringsdomener.   

Mer tempo, tempo

– Til slutt, hva sier krigen i Ukraina om behovet for innovasjon i våre egne systemer?

– Krigen demonstrerer en ting helt klart: Det trengs en vesentlig raskere teknologisk innovasjonssyklus enn den som er tilpasset anskaffelser og forvaltning i fred. Å bevare forsprang på, eller teknologisk likhet med, Russland vil forutsette evne til å raskt utvikle løsninger med bruk av sivilt utviklet teknologi. Det betyr at sikkerhetskravene i stigende grad må veies mot gevinsten av tempo og tilpasningsevne.

Fortellingene teller fortsatt

Sverre Diesen understreker i rapporten sin at krigføring i dag også handler om påvirkning og informasjonsoperasjoner gjennom blant annet sosiale medier. Den strategiske fortellingen om konflikten, som ofte kalles narrativet, er vesentlig med tanke på både befolkningens oppslutning og stridsmoralen hos soldatene ved fronten.