Erfaringer fra krigen i Ukraina – et oppdatert bilde 2024–2026
FFI-Rapport
2026
Om publikasjonen
Rapportnummer
26/015
Størrelse
1.3 MB
Språk
Norsk
Last ned publikasjonen
Denne rapporten er en oppfølgning av FFI-rapport 24/01299 Erfaringer fra krigen i Ukraina fra september 2024.
Autonome og ubemannede droner påvirker i stigende grad operasjonene i Ukraina. Dronene forbedrer situasjonsoversikten over store områder og skaper på den måten et utvidet og mer gjennomsiktig stridsfelt. På begge sider av frontlinjen har det oppstått en sone på flere kilometers dybde der all bevegelse er forbundet med stor risiko, og dette påvirker begge parters taktikk og stridsteknikk. Kombinasjonen av forbedret situasjonsoversikt og konsentrasjon av ild fra langtrekkende presise våpen begrenser muligheten for bevegelse og vanskeliggjør dermed angrepsstrid relativt til forsvar. Når stridsfeltet utvides i dybden på grunn av dronene, øker dessuten forsyningslinjenes sårbarhet, og det tvinger seg frem nye rutiner for etterforsyning og evakuering, som i stigende grad overlates til ubemannede landkjøretøyer, UGV-er.
Dronenes betydning for operasjonene gjør at det også satses store ressurser på mottiltak mot droner, hovedsakelig på elektroniske mottiltak mot kommunikasjons- og navigasjonssystemene, men også på kapasitet til å skyte dem ned. Begge parter har derfor intensivert forsøkene sine på å beskytte dronene ved å gjøre dem helt uavhengige av både satellittnavigasjon og samband til en operatør på bakken. Bruken av kunstig intelligens (KI) for dette formålet har fått et kraftig oppsving det siste året. De autonome systemene og den utstrakte bruken av missilvåpen innebærer også en forskyvning av balansen mellom bemannede kampfly og andre systemer og fører til behov for å redefinere selve begrepet luftmakt.
Det økende innslaget av autonome systemer sammen med innføringen av andre typer teknologi basert på digitalisering av materiell og prosesser gjør at avhengigheten av tilgang til det elektromagnetiske spektrum øker. Det fører til behov for å kunne sikre både egen elektromagnetisk motstandsdyktighet og evne til å påvirke motparten elektronisk. Elektromagnetisk dominans vil kunne bli like avgjørende som overlegenhet i andre krigføringsdomener for utfallet av moderne operasjoner.
Bruken av sosiale medier til propaganda og informasjonsoperasjoner øker som følge av en intensivert kamp om det strategiske narrativet. Dette må tolkes som utslag av et ønske om å påvirke både egen befolknings holdning og omverdenens oppfatning av konflikten for å skape et best mulig utgangspunkt for mulige forhandlinger om våpenhvile.
Krigen demonstrerer entydig behovet for en vesentlig raskere teknologisk innovasjonssyklus enn den som er tilpasset fredsmessig anskaffelse og forvaltning. Å bevare forsprang på eller teknologisk paritet med Russland vil forutsette evne til hurtig fremskaffelse av løsninger ved bruk av sivilt utviklet teknologi. Det betyr at sikkerhetskrav i stigende grad må avveies mot gevinsten ved tempo og fleksibilitet.
Autonome og ubemannede droner påvirker i stigende grad operasjonene i Ukraina. Dronene forbedrer situasjonsoversikten over store områder og skaper på den måten et utvidet og mer gjennomsiktig stridsfelt. På begge sider av frontlinjen har det oppstått en sone på flere kilometers dybde der all bevegelse er forbundet med stor risiko, og dette påvirker begge parters taktikk og stridsteknikk. Kombinasjonen av forbedret situasjonsoversikt og konsentrasjon av ild fra langtrekkende presise våpen begrenser muligheten for bevegelse og vanskeliggjør dermed angrepsstrid relativt til forsvar. Når stridsfeltet utvides i dybden på grunn av dronene, øker dessuten forsyningslinjenes sårbarhet, og det tvinger seg frem nye rutiner for etterforsyning og evakuering, som i stigende grad overlates til ubemannede landkjøretøyer, UGV-er.
Dronenes betydning for operasjonene gjør at det også satses store ressurser på mottiltak mot droner, hovedsakelig på elektroniske mottiltak mot kommunikasjons- og navigasjonssystemene, men også på kapasitet til å skyte dem ned. Begge parter har derfor intensivert forsøkene sine på å beskytte dronene ved å gjøre dem helt uavhengige av både satellittnavigasjon og samband til en operatør på bakken. Bruken av kunstig intelligens (KI) for dette formålet har fått et kraftig oppsving det siste året. De autonome systemene og den utstrakte bruken av missilvåpen innebærer også en forskyvning av balansen mellom bemannede kampfly og andre systemer og fører til behov for å redefinere selve begrepet luftmakt.
Det økende innslaget av autonome systemer sammen med innføringen av andre typer teknologi basert på digitalisering av materiell og prosesser gjør at avhengigheten av tilgang til det elektromagnetiske spektrum øker. Det fører til behov for å kunne sikre både egen elektromagnetisk motstandsdyktighet og evne til å påvirke motparten elektronisk. Elektromagnetisk dominans vil kunne bli like avgjørende som overlegenhet i andre krigføringsdomener for utfallet av moderne operasjoner.
Bruken av sosiale medier til propaganda og informasjonsoperasjoner øker som følge av en intensivert kamp om det strategiske narrativet. Dette må tolkes som utslag av et ønske om å påvirke både egen befolknings holdning og omverdenens oppfatning av konflikten for å skape et best mulig utgangspunkt for mulige forhandlinger om våpenhvile.
Krigen demonstrerer entydig behovet for en vesentlig raskere teknologisk innovasjonssyklus enn den som er tilpasset fredsmessig anskaffelse og forvaltning. Å bevare forsprang på eller teknologisk paritet med Russland vil forutsette evne til hurtig fremskaffelse av løsninger ved bruk av sivilt utviklet teknologi. Det betyr at sikkerhetskrav i stigende grad må avveies mot gevinsten ved tempo og fleksibilitet.
Om publikasjonen
Last ned publikasjonen
