Russland har fått mer moderne kjernevåpen

Siden slutten på Den kalde krigen har Russland fått færre kjernevåpen – men de er blitt mer pålitelige og treffsikre.

SS-25 Sickle i Moskvas gater i 2008. Foto: Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0.

Russland er den eneste kjernevåpenstaten som Norge grenser til på landjorda. De senere årene har kjernevåpen fått en viktigere rolle enn på lenge i det russiske forsvaret. En stor del av disse våpnene kan i gitte situasjoner også ramme Norge eller norske interesser.

I en ny FFI-rapport har FFI-forskere Steinar Høibråten og Halvor Kippe basert på åpne kilder laget en oversikt over russiske kjernefysiske våpensystemer og leveringsmidler. Rapporten beskriver det overordnede bildet og tar i tillegg til det våpentekniske for seg tema som avskrekking, organisasjon og kommando og kontroll.

Modernisering av Russlands forsvar

– Funnene i rapporten underbygger en trend vi har sett gjennom en årrekke. Det russiske forsvaret gjennomgår en modernisering – men det går sakte, sier Steinar Høibråten, rapportens hovedforfatter.

Siden slutten på Den kalde krigen har antallet russiske kjernefysiske stridshoder blitt redusert med om lag 85 prosent. Likevel er det verdt å merke seg at dagens kjernevåpen i stadig større grad er moderne våpen med vesentlig høyere kvalitet i form av blant annet pålitelighet og treffsikkerhet.

Under president Vladimir Putin har det blitt fortgang i moderniseringsplanene for Det russiske forsvaret og de kjernefysiske styrkene har vært fremhevet som særlig viktige.

– Antall våpen er riktignok redusert, men landet har stadig en formidabel kjernefysisk slagkraft som bare kan sammenlignes med USAs, sier Høibråten.

I rapporten presenteres et rikt utvalg av aktuelle, moderniserte eller oppgraderte plattformer for levering av kjernevåpen. Dette innebærer blant annet nye ubåter, fly og våpensystemer.

Endret sikkerhetsbilde i Europa

Den kalde krigens nedrustningsavtaler skapte gjensidig tillitt og en tryggere og mer oversiktlig situasjon med tanke på trusselen fra kjernefysiske våpen.

I 2019 trakk imidlertid først USA og deretter Russland seg ut av INF – nedrustningsavtalen fra 1987 som var rettet mot landbaserte atommissiler av mellomdistansetypen. Uten en ny avtale kan landene derfor igjen utplassere missiler som kan nå mål mellom 500 km og 5500 km unna.

Dermed endres igjen sikkerhetsbildet for Europa, som vil være enklere å ramme fra Russland med slike missiler. USA har med støtte fra Nato hevdet at Russland allerede har utplassert missiler som truer den euro-atlantiske sikkerheten.

Strategisk viktige Nordområdene

Også i Nordområdene er relevansen av rapportens funn tydelige. Norges «viktigste strategiske satsningsområde» har nemlig også stor relevans for Russland.

Med klimaendringene får det russiske sjøforsvaret isfri tilgang til Atlanterhavet og Polhavet hele året. Allerede i 2014 opprettet Russland den femte fellesoperative militærkommandoen OSK Nord, med hovedkvarter samordnet med Nordflåtens ledelse i Severomorsk nær Murmansk. Dermed kommer et styrket russiske militærapparat enda tettere på norske interesser.

– Desto større plass kjernevåpnene har i russisk sikkerhetspolitisk og militær tenkning, desto viktigere blir den strategiske betydningen av Nordområdene både for Russland og Nato. Innenfor Nato gjelder dette særlig USA. En slik utvikling skaper økte utfordringer for norsk balansepolitikk i nord, forteller FFIs Russlands-kjenner Tor Bukkvoll.

Om rapporten

  • Rapporten er skrevet av FFI-forskerne Steinar Høibråten og Halvor Kippe
  • Den er en del av FFIs grunnlagsstudier om kjernevåpen og landene som har dem
  • Inneholder en bred oversikt over kjernevåpenforholdene i Russland, inkludert en oversikt over våpensystemer og leveringsmidler. I tillegg til en beskrivelse av det overordnede bildet med elementer som avskrekking, organisasjon og kommando og kontroll.
Tema

Samfunnssikkerhet

Hvor lett er det å ramme oss?