Sikkerhetspolitisk langtidsvarsel

Går det an å si noe om hvordan verden ser ut i 2040? FFI har gjort et forsøk.

verdenskart av skyer, med spørsmålstegn. Illustrasjon.

I en ny rapport har vi samlet analyser fra eksperter og forskere verden over, og sett på hva disse betyr for Norge.

– Jeg liker egentlig ikke å snakke om denne rapporten, sier Alexander Beadle.

– Folk begynner alltid å spørre og grave, og før eller siden kommer vi til et tema eller spørsmål der jeg ikke har detaljkunnskaper nok. Rapporten må brukes som et oppslagsverk og et bakteppe for å forstå langsiktige trender.

Beadle er redaktør for rapporten «Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde». Over 277 sider tar den for seg alt fra global oppvarming til utviklingen i russisk forsvarsmodernisering. Og den ser på hva disse trendene kan bety for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

At Beadle føler på presset er kanskje ikke så rart. Gjennom FFIs prediksjonsturnering (sett inn lenke) forsker han nemlig på om eksperter egentlig er bedre enn andre til å si hva som kommer til å skje i framtiden.

– Går vi lenger fram i tid enn 3-5 år er det vanskelig å forutsi sikkerhetspolitiske enkelthendelser. Men de store linjene og trendene kan vi si noe om.

Den nye FFI-rapporten er en oppdatering av «Globale trender mot 2040 – implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans» fra 2015.

– Vi tar for oss hypotesene og analysene vi hadde den gang, og ser på de viktigste endringene som har skjedd siden sist. Det er ikke nødvendigvis lystig lesning, medgir Beadle.

Økt fare for krig

Forskerne omtaler framtidsbildet som «generelt pessimistisk». Dagens liberale verdensorden utfordres av både Kina, Russland og USA. Dermed svekkes det som egentlig er Norges førstelinjeforsvar – reglene og prinsippene som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette.

Vi ser en maktforskyvning fra Vesten til en rekke raskt framvoksende økonomier, spesielt i Asia. Denne geopolitiske dreiningen er ventet å fortsette i flere tiår, og har allerede kommet til uttrykk gjennom mer stormaktrivalisering i flere regioner, framgår det av rapporten.

– Selv om det knapt finnes mellomstatlige kriger i dag, omtales potensialet nå som større enn før, sier Beadle.

– Dagens økte spenning mellom stormaktene er ventet å vedvare i minst fem år til. For Norges del er det imidlertid minst like bekymringsfullt at det er en rekke trender som uavhengig av hverandre sår tvil om utsiktene til at vi vil få alliert hjelp i flere konfliktsituasjoner, understreker han.

– Nato har riktignok satset mer på kollektivt forsvar de siste årene. Dette kan redusere usikkerheten på kort sikt, men ut over 2020-tallet vil aldringen i Europa, splittede trusseloppfatninger blant medlemslandene og varige utfordringer sør for Europa fortsette å true våre alliertes vilje og evne til å komme Norge til unnsetning. Ingen av disse trendene har noe med president Trump å gjøre, selv om hans kritikk av USAs allierte har bidratt til en bekymring for Natos framtid de siste årene.

Rekognisering med Air Mobile Protection Team (AMPT) av Timbuktu flyplass.
Norske soldater på jobb ved Timbuktu airport i Mali. Ustabilitet i Afrika fremstår som en reell utfordring på lang sikt, ifølge analytikerne. Det vil også påvirke Norge, både gjennom migrasjon og gjennom forventninger om at vi skal delta i stabiliserende operasjoner. FOTO: Onar Digernes Aase / Forsvaret.

Nordisk samarbeid

I slutten av rapporten har forskerne gjort et nytt grep. Ved å vri utviklingen innenfor de viktigste trendene for Norge har de skissert fem alternative framtidige verdener.

- Et interessant fellestrekk er at usikkerheten rundt alliert støtte til Norge kan øke i flere av dem, sier Beadle.

Rapporten peker på et tettere nordisk samarbeid som det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte i dag, fordi interessene er så sammenfallende og risikoene relativt små.

– Hvem bør lese denne rapporten?

– I utgangspunktet skriver jeg for de som jobber med langtidsplanlegging i Forsvaret. Men rapporten er nyttig for alle som interesserer seg for norsk sikkerhetspolitikk. Både politikere, journalister og andre, vil jeg tro. 

– Jeg får ofte spørsmål om ikke det er noe i verden som går i riktig retning. I innledningen skriver vi derfor at verden går trolig bedre enn det du får inntrykk av ved å lese vår rapport. Men det er på en måte jobben vår, å prøve å analysere oss fram til alt som kan gå galt, sier Beadle.

– Det finnes flere framtidsstudier som ser på implikasjonene for enkelte forsvarsgrener eller for spesifikke områder. Hensikten med vår studie er å analysere implikasjonene for Forsvaret som helhet, med særlig vekt på de sikkerhetspolitiske premissene som forsvarsplanleggingen bygger på. 

Tema

Langtidsplanlegging

FFI støtter den løpende langtidsplanleggingen i forsvarssektoren.

Relatert innhold

FFI-Rapport 2019

Globale trender mot 2040 - et oppdatert fremtidsbilde

Denne rapporten analyserer den fremtidige utviklingen i Norges globale omgivelser de neste 15–25 årene, og diskuterer mulige implikasjoner for Forsvaret og norsk forsvarsplanlegging. Dagens trusselbilde fremstår som mer usikkert enn for bare noen få år siden. Selv om verden har blitt fredeligere de siste tiårene, har antallet konflikter økt siden 2012. Fremtidsbildet som skisseres i dagens studier er generelt pessimistisk, i alle fall på kort sikt. Hovedårsaken er den gradvise svekkelsen av den liberale verdensordenen, hvis prinsipper og verdier ikke lenger bare utfordres av revisjonistiske stormakter som Kina og Russland, men nå også av USA selv, etter at Trump ble president. Eroderingen av den liberale ordenen forventes likevel å fortsette uavhengig hva som skjer i USA, fordi den først og fremst skyldes en maktforskyvning fra Vesten til en rekke raskt fremvoksende økonomier, spesielt i Asia. Denne geopolitiske dreiningen er ventet å fortsette i flere tiår, og har allerede kommet til uttrykk gjennom mer stormaktsrivalisering i flere regioner. Resultatet er at faren for mellomstatlig krig nå omtales som større enn før. Eroderingen av dagens liberale verdensorden vil innebære en svekkelse av Norges egentlige førstelinjeforsvar, i form av regler og prinsipper som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette. I tillegg har spenningen mellom Russland og Vesten spredt seg mer til Norges nærområder de siste årene. Den største usikkerheten knytter seg likevel til hva som skjer i Russland etter Putin. Et verstefallscenario for Norge er en regionalisering av verden, der aksepten for at stormaktene kan bruke militærmakt innenfor egne innflytelsessfærer stiger. I så fall vil krav om norske innrømmelser fra stormakter kunne bli langt større enn dem vi møter i dag. I en verden som blir farligere for småstater, vil Norges avhengighet av allierte bli enda større. Samtidig fremstår utsiktene til at Norge vil få alliert støtte som mer usikre, også utover de situasjonene det allerede er tvil om i dag. Selv om våre allierte har økt forsvarsbudsjettene, USA styrket tilstedeværelsen i Europa og NATO satset på kollektivt forsvar de siste årene, vil økonomiske og demografiske utfordringer gjøre det vanskeligere for europeiske land å prioritere forsvar fremover. Asias vekst vil uansett trekke USA østover, mens ringvirkningene av stater som kollapser i Afrika fremstår som den mest sannsynlige sikkerhetsutfordringen for Europa på sikt. Dagens sprikende trusselbilde vil derfor trolig vedvare, mens nasjonalistiske strømninger utgjør en ny trussel for samholdet i NATO. Alliansen vil trolig overleve, men samtidig utvikle seg i retning av å bli et rammeverk for koalisjoner av villige, også for kollektivt forsvar. Med dagens trender vil Norges største utfordring være å redusere tvilen rundt alliert støtte, uten samtidig å øke spenningen i våre nærområder. Denne utfordringen vil imidlertid ikke forsvinne av seg selv, fordi usikkerheten rundt våre alliertes vilje og evne til å komme Norge til unnsetning kan bli enda tydeligere med tiden. Samtidig kan det bli mer risikabelt å introdusere nye allierte etter at dagens er borte. Nyanser av alliert støtte – med hensyn til hvem, når og hvor mye støtte vi skal forutsette – bør derfor vurderes nøye fra ett scenario til et annet. I dag fremstår tettere nordisk samarbeid som det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte, fordi interessene er så sammenfallende og risikoene relativt små. Norden kan også være en mulig løsning i situasjoner som er for store for Norge, men for små for NATO.
FFI-Rapport 2018

FFIs prediksjonsturnering – idé- og metodebeskrivelse

Så lenge fremtiden er preget av usikkerhet, vil det være nødvendig å legge noen antagelser om den fremtidige utviklingen til grunn i alle forsvars- og sikkerhetspolitiske studier, ekspertutredninger, fagmilitære råd og langtidsplaner for Forsvaret. Å «predikere» handler om å gjøre beregninger av fremtidige forhold. Flere stridsspørsmål i den norske forsvarsdebatten kan f.eks. spores tilbake til ulike «prediksjoner» om hvordan et fremtidig angrep på Norge vil se ut, hvor sikre vi kan være på alliert støtte og hva en angriper kan tenkes å gjøre. Konklusjoner om hva vi anser som sannsynlige utviklinger i våre strategiske omgivelser, kan også legge føringer for hvilke løsninger vi velger å utrede videre og beregne de økonomiske kostnadene av senere. Prediksjon er derfor en uunngåelig del av forsvarsplanleggingen. Problemet er at alle eksperter, forskere og offiserer kan ikke ha like rett om hva som vil skje i fremtiden. Gitt de store konsekvensene av å ta feil, er det heller ikke likegyldig hvem beslutningstagerne hører på. Treffsikkerheten til det norske forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøet har imidlertid aldri blitt målt. De neste tre årene vil FFI derfor arrangere en «prediksjonsturnering» for alle forsvars- og sikkerhetspolitisk interesserte i Norge. Denne rapporten beskriver idéen og metoden bak. Turneringen vil gjennomføres som en spørreskjemabasert konkurranse, der alle deltagere får en mail med fem spørsmål i begynnelsen av hver måned. Spørsmålene vil handle om alt fra valgresultat, krig og konflikt til økonomisk utvikling og teknologi. Tidsperspektivet til spørsmålene vil variere fra noen uker til flere år. Turneringen vil være åpen for alle interesserte, både i og utenfor forsvarssektoren, med og uten forsvars- og sikkerhetspolitisk erfaring. Hensikten er å måle hvor gode eller dårlige vi er til å forutsi hendelser og utviklinger av relevans for det norske forsvaret. Treffsikkerheten vil bli målt ved hjelp av Brier-score. Her måles deltagerne ut fra hvor sikre de er i sine prediksjoner. Deltagerne må derfor anslå hvor sannsynlig (i antall prosent) de tror hvert utfall er. Prediksjonsevne handler i denne turneringen om å oppgi høy sannsynlighet til de utfallene som faktisk skjer, og lav til de som ikke gjør det. Alle deltagere vil få tilsendt resultater med sin score og plassering etter hvert spørsmål som blir avgjort. De fem beste deltagerne navngis, og én gang i året kåres det vinnere innenfor ulike kategorier. Deltagernes treffsikkerhet vil også bli sammenlignet med enkle algoritmer som «tilfeldig gjetning» og «prediker ingen endring». Resultatene fra turneringen vil for første gang gjøre det mulig å tallfeste treffsikkerheten til det norske forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøet på spørsmål av relevans for Forsvaret i fremtiden. Resultatene vil også si noe om hvilke temaer vi klarer å predikere mer nøyaktig enn andre, om det er store forskjeller mellom ulike grupper deltagere og om det finnes noen enkeltpersoner i Norge som har en systematisk og målbar evne til å forutsi fremtiden mer nøyaktig enn resten. Det endelige målet er at ved å få mer kunnskap om hva vi kan og ikke kan forutsi om fremtiden, vil vi også kunne bidra til å øke treffsikkerheten i beslutningsgrunnlaget for fremtidens forsvar.
FFI-Rapport 2016

Å forske på Forsvaret i fremtiden : muligheter, begrensninger og kognitive fallgruver

Alle studier av fremtidens forsvar baserer seg på en idé om hvordan trusselbildet, de økonomiske rammene, militærteknologien og de strategiske omgivelsene vil utvikle seg. Samtidig eksisterer disse idéene bare i våre tanker om fremtiden. Vi kan aldri være sikre på hva som vil skje. Med utgangspunkt i kognitiv psykologi og historiske erfaringer fra militær omstilling, diskuterer denne rapporten hvordan vi kan bli bedre til å tenke på Forsvaret i fremtiden. Den viser at det er mulig å predikere utviklinger og hendelser av relevans for Forsvaret hvis vi klarer å motvirke systematiske skjevheter i måten vi tenker på. Ekspertene som ofte brukes, er ikke nødvendigvis gode til å forutsi fremtiden. Det finnes imidlertid to typer eksperter: pinnsvin, som har én stor idé som appliseres på alt, og rever, som kan flere forskjellige, mindre ting som de bruker til å se fremtiden fra ulike perspektiver. Revenes måte å tenke på viser en systematisk bedre evne til å predikere. Med utgangspunkt i hva som kjennetegner disse revene, diskuterer rapporten blant annet hvordan vi kan bli bedre til å forstå sannsynligheter, store og overraskende hendelser, ny informasjon og hvor langt det er mulig å forutsi viktige forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Rapporten identifiserer seks kognitive fallgruver som er spesielt vanlige i forsvarssammenheng: 1. Nærsynthet i langtidsplanleggingen – der den politiske tidshorisonten og tendensen hos alle mennesker til å fokusere på dagsaktuelle hendelser gjør at vi overreagerer på kortvarige stemningsskifter – som forholdet til Russland – i våre langsiktige vurderinger. 2. Prematur kognitiv lukking i trusselanalysene – der ny informasjon som bryter med eksisterende forestillinger ikke fører til tilstrekkelig justering av scenariogrunnlagene. 3. Følelser for Forsvaret – der det vi føler for egen gren eller personers forslag kan lede til feilvurderinger av nytteverdien og risikoen ved innføring av blant annet ny teknologi. 4. Misbruk av historiske analogier – der paralleller som trekkes mellom tidligere hendelser og dagens situasjon svekker vår kritiske sans, skaper skjeve sannsynlighetsvurderinger og legger føringer for implikasjonene som utledes, fordi vi «vet hva som skjedde sist». 5. Pinnsvin-idéer om fremtidens krigføring – der det utvikles et enkelt, koherent og endelig svar på hva fremtidens kriger og konflikter vil handle om eller hvordan de vil utkjempes, for eksempel nettverkssentrisk krigføring eller dagens form for hybridkrigføring. 6. Upåvirkelighet i krigstid – der de samme mekanismene som leder til skjeve vurderinger i fredstid, kan føre til katastrofale tabber fordi man holder fast på tidligere idéer og planer. Rapporten beskriver hvordan hver og en av disse fallgruvene kan unngås. Metodene inkluderer å skille mellom kortvarige og grunnleggende endringer, å lete etter svake signaler på avgjørende utviklinger, å la personer med høy toleranse for tvetydighet lede arbeidet, å studere tidligere operasjoner grundig og å være ærlig i vurderingene av øvelser og krigsspill. Mest avgjørende er likevel måten det tenkes på. De som treffer best kjennetegnes av fordomsfrihet, nysgjerrighet, nøyaktighet og et genuint ønske om å bli bedre til å forutse fremtiden. Alle disse evnene kan læres. For å skape større bevissthet rundt hvordan vi tenker på Forsvaret i fremtiden, anbefales det å arrangere en prediksjonsturnering for forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøer i Norge.