Sikkerhetspolitisk langtidsvarsel

Går det an å si noe om hvordan verden ser ut i 2040? FFI har gjort et forsøk.

verdenskart av skyer, med spørsmålstegn. Illustrasjon.

I en ny rapport har vi samlet analyser fra eksperter og forskere verden over, og sett på hva disse betyr for Norge.

– Jeg liker egentlig ikke å snakke om denne rapporten, sier Alexander Beadle.

– Folk begynner alltid å spørre og grave, og før eller siden kommer vi til et tema eller spørsmål der jeg ikke har detaljkunnskaper nok. Rapporten må brukes som et oppslagsverk og et bakteppe for å forstå langsiktige trender.

Beadle er redaktør for rapporten «Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde». Over 277 sider tar den for seg alt fra global oppvarming til utviklingen i russisk forsvarsmodernisering. Og den ser på hva disse trendene kan bety for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

At Beadle føler på presset er kanskje ikke så rart. Gjennom FFIs prediksjonsturnering (sett inn lenke) forsker han nemlig på om eksperter egentlig er bedre enn andre til å si hva som kommer til å skje i framtiden.

– Går vi lenger fram i tid enn 3-5 år er det vanskelig å forutsi sikkerhetspolitiske enkelthendelser. Men de store linjene og trendene kan vi si noe om.

Den nye FFI-rapporten er en oppdatering av «Globale trender mot 2040 – implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans» fra 2015.

– Vi tar for oss hypotesene og analysene vi hadde den gang, og ser på de viktigste endringene som har skjedd siden sist. Det er ikke nødvendigvis lystig lesning, medgir Beadle.

Økt fare for krig

Forskerne omtaler fremtidsbildet som «generelt pessimistisk». Dagens liberale verdensorden utfordres av både Kina, Russland og USA. Dermed svekkes det som egentlig er Norges førstelinjeforsvar – reglene og prinsippene som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette.

Vi ser en maktforskyvning fra Vesten til en rekke raskt framvoksende økonomier, spesielt i Asia. Denne geopolitiske dreiningen er ventet å fortsette i flere tiår, og har allerede kommet til uttrykk gjennom mer stormaktrivalisering i flere regioner, framgår det av rapporten.

– Selv om det knapt finnes mellomstatlige kriger i dag, omtales potensialet nå som større enn før, sier Beadle.

– Dagens økte spenning mellom stormaktene er ventet å vedvare i minst fem år til. For Norges del er det imidlertid minst like bekymringsfullt at det er en rekke trender som uavhengig av hverandre sår tvil om utsiktene til at vi vil få alliert hjelp i flere konfliktsituasjoner, understreker han.

– Nato har riktignok satset mer på kollektivt forsvar de siste årene. Dette kan redusere usikkerheten på kort sikt, men ut over 2020-tallet vil aldringen i Europa, splittede trusseloppfatninger blant medlemslandene og varige utfordringer sør for Europa fortsette å true våre alliertes vilje og evne til å komme Norge til unnsetning. Ingen av disse trendene har noe med president Trump å gjøre, selv om hans kritikk av USAs allierte har bidratt til en bekymring for Natos framtid de siste årene.

Rekognisering med Air Mobile Protection Team (AMPT) av Timbuktu flyplass.
Norske soldater på jobb ved Timbuktu airport i Mali. Ustabilitet i Afrika fremstår som en reell utfordring på lang sikt, ifølge analytikerne. Det vil også påvirke Norge, både gjennom migrasjon og gjennom forventninger om at vi skal delta i stabiliserende operasjoner. FOTO: Onar Digernes Aase / Forsvaret.

Nordisk samarbeid

I slutten av rapporten har forskerne gjort et nytt grep. Ved å vri utviklingen innenfor de viktigste trendene for Norge har de skissert fem alternative framtidige verdener.

- Et interessant fellestrekk er at usikkerheten rundt alliert støtte til Norge kan øke i flere av dem, sier Beadle.

Rapporten peker på et tettere nordisk samarbeid som det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte i dag, fordi interessene er så sammenfallende og risikoene relativt små.

– Hvem bør lese denne rapporten?

– I utgangspunktet skriver jeg for de som jobber med langtidsplanlegging i Forsvaret. Men rapporten er nyttig for alle som interesserer seg for norsk sikkerhetspolitikk. Både politikere, journalister og andre, vil jeg tro. 

– Jeg får ofte spørsmål om ikke det er noe i verden som går i riktig retning. I innledningen skriver vi derfor at verden går trolig bedre enn det du får inntrykk av ved å lese vår rapport. Men det er på en måte jobben vår, å prøve å analysere oss fram til alt som kan gå galt, sier Beadle.

– Det finnes flere framtidsstudier som ser på implikasjonene for enkelte forsvarsgrener eller for spesifikke områder. Hensikten med vår studie er å analysere implikasjonene for Forsvaret som helhet, med særlig vekt på de sikkerhetspolitiske premissene som forsvarsplanleggingen bygger på. 

Relatert innhold

FFI-Rapport 2026

Electromagnetic warfare on the current and future battlefield

Evnen til å anvende teknologier og teknikker knyttet til elektromagnetisk krigføring (EK) for å overvåke, kontrollere og bruke elektromagnetisk energi mot en motstander er en viktig del av det moderne stridsfeltet. Elektromagnetiske emisjoner fra sensorer og kommunikasjon avslører en enhets posisjon og eksponerer den for angrep. NATOs konsept for multidomeneoperasjoner (MDO) vektlegger koordinering og synkronisering av effekter på tvers av krigføringsdomenene. Dette vil øke relevansen av robuste data- og kommunikasjonsforbindelser. Nye og potensielt disruptive teknologier (EDT-er) vil i tillegg påvirke konkurransen i spekteret. Nye teknologier og taktikker vil trolig forbedre evnen til å oppdage emisjoner og forstyrre kommunikasjon. Teknologier som energivåpen blir relevante verktøy for å forstyrre eller ødelegge fiendtlige systemer. I denne rapporten får leseren en oversikt over de grunnleggende prinsippene for operasjoner i det elektromagnetiske spekteret og EK-prinsippene som beskriver hvordan sensor- og kommunikasjonsaktiviteter kan forstyrres. Fire vignetter illustrerer dagens konsepter: en fotpatrulje, en mekanisert enhet, et overflatefartøy og et kampfly. En casestudie av EK i den pågående krigen i Ukraina beskriver de mest aktuelle og relevante EK-dynamikkene. Rapporten evaluerer deretter relevante krigføringstrender og nyvinninger innen kunstig intelligens, autonome systemer, kvantesensorer, materialvitenskap og nye produksjonsmetoder. Disse fremtidige trendene settes deretter inn i de samme vignettene og vurderes i lys av en mulig fremtidig arktisk slagmark. Rapporten finner at militære styrker er nødt til å innlemme EK-kapabiliteter enda dypere i sine operative konsepter. Avgjørende aspekter ved militære operasjoner, som signaturhåndtering, sikker datadeling, pålitelig kommunikasjon og styrkebeskyttelse, vil ha elektromagnetiske komponenter ved seg. EK representerer derfor et viktig middel for å skape forhold som bidrar til sikker bevegelse av bakkestyrker eller for å samle tilstrekkelige effekter på slagmarken. Vi kan ikke vite med sikkerhet hvordan fremtidige EK-kapasiteter vil utvikle seg. Det vi kan gjøre, er å skape en risikoaksepterende kultur for konseptutvikling og eksperimentering slik at vi forbereder våre væpnede styrker på den uunngåelige elektromagnetiske konkurransen som kommer.
Et Antonov An-124 fly står med tuppen åpen og så kjører en Leopard 2 inn
FFI-Rapport 2024

Norske eksperters prediksjoner om krigen i Ukraina – hvor godt har de truffet?

I denne studien undersøker vi norske eksperters evne til å forutsi utviklingen i krigen i Ukraina. Eksperters prediksjoner påvirker befolkningens og beslutningstagernes forventinger om sikker-hetspolitiske spørsmål. Vi har imidlertid lite kunnskap om hvor godt eksperter evner å forutsi fremtidig utvikling. Tidligere studier har målt treffsikkerheten deres gjennom spørreundersøkel-ser der ekspertene har blitt bedt om å tallfeste prediksjonene sine. Disse studiene har vist at eksperter ikke treffer særlig bedre enn ren gjetning. Samtidig er ikke spørreundersøkelser repre-sentativt for måten eksperter normalt uttaler seg om fremtiden på. Ekspertene uttaler seg oftest kun om temaer de har kompetanse på, og bruker ord snarere enn tall når de beskriver sannsyn-ligheter. Her måler vi ekspertenes treffsikkerhet basert på deres egne uttalelser i norske medier.Studien er basert på 173 prediksjoner fra 10 av de mest siterte ekspertene i norske medier i for-bindelse med krigen i Ukraina. Prediksjoner defineres her som uttalelser om fremtidige utfall som inkluderer en sannsynlighetsvurdering. Med sannsynlighetsvurdering mener vi ord og uttrykk som beskriver hvor sannsynlig utfallet er, for eksempel «lite sannsynlig» eller «trolig». Treffsikkerheten er målt ved å undersøke hvor ofte det utfallet som ekspertene pekte på som det mest sannsynlige, faktisk skjedde.Resultatene viser at ekspertene har truffet på mer enn fire av fem prediksjoner (81 prosent). Ekspertene traff derimot vesentlig dårligere på spørsmål om hvorvidt Russland ville gå til full-skalainvasjon, og hvordan invasjonen ville arte seg (48 prosent). Ekspertene som «bommet» på invasjonsprediksjonene, hadde imidlertid omtrent like god treffsikkerhet på prediksjoner om andre utfall som ekspertene som «traff». Ekspertenes individuelle treffsikkerhet varierer fra 68 prosent til 100 prosent, men det er betydelig forskjell i hvor mye ekspertene har predikert. Data-settet gir ikke grunnlag for å si noe om systematiske individuelle forskjeller i prediksjonsevne fordi ekspertene i media predikerer ulike utfall på ulike tidspunkt. I tillegg gjør bruken av språk-lige sannsynlighetsvurderinger, i stedet for tallfestede, det vanskelig å skille ut eksperter som pekte på samme utfall, men som kanskje ikke var like overbevist om at det ville skje.Den overraskende høye treffsikkerheten i forhold til tidligere studier skyldes trolig at ekspertene først og fremst har uttalt seg på etterprøvbare måter om utfall som har lav sannsynlighet for å inntreffe, for eksempel bruk av atomvåpen. Til sammenligning ville en enkel tilnærming som å predikere «ingen endring» oppnådd omtrent samme treffsikkerhet som ekspertene (80 prosent).Selv om resultatene viser at det er grunn til å forvente at eksperters tydeligste prediksjoner i media vil treffe, er det usikkert hvor overførbare funnene er til andre situasjoner hvor eksperter ofte brukes. Hvis den høye treffsikkerheten i spørsmål om Ukraina-krigen delvis skyldes at eks-perter ofte kun uttaler seg på etterprøvbare måter på spørsmål om relativt sjeldne fenomener, kan ikke den samme treffsikkerheten forventes på spørsmål om vanligere typer hendelser.
Pressefoto fra den russiske og hviterussiske øvelsen Zapad-2021 i september 2021.
FFI-Rapport 2022

FFIs prediksjonsturnering – datagrunnlag og foreløpige resultater

All etterretningsvurdering og forsvarsplanlegging utleder eller baserer seg på noen antagelserom hvordan Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske omgivelser vil utvikle seg i årene som kommer.Vi har imidlertid visst lite om hvor godt prediksjonene som legges til grunn faktisk treffer.Hensikten med FFIs prediksjonsturnering (2017–2020) var å måle hvor presist det er mulig åforutsi forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklinger av relevans for Norge, og hva som kjennetegnerpersoner som treffer bedre enn andre. Deltagerne ble bedt om å forutsi spørsmål som: Vilrussiske militære fly krenke norsk luftrom det neste året? Hva blir utfallet av Brexit? Hvor mangeNATO-land vil bruke 2 % av BNP på forsvar i 2024? Vil Trump vinne det neste presidentvalget?Hvis vi kan forutsi svarene på spørsmål som dette flere måneder og år i forveien, kan vi ogsåvære relativt sikre på retningen på utviklingen i Norges strategiske omgivelser fremover. I FFIsturnering ble det stilt 240 slike spørsmål om blant annet krig og konflikt, Russland, USA, Europa,økonomi og teknologi. Totalt ble det samlet inn 465 673 prediksjoner fra 1375 deltagere.På den ene siden demonstrerer resultatene fra FFIs turnering hvor vanskelig det er å forutsiinternasjonal politikk. Deltagerne sliter generelt med å treffe bedre enn tilfeldig gjetning, selv påkortsiktige spørsmål. Eksperter treffer bedre enn amatører, men forskjellene er små i praksis.Eksperter treffer heller ikke bedre på spørsmål innenfor sine egne fagområder enn ekspertermed kompetanse på helt andre temaer. Kriteriene som vi normalt bruker til å avgjøre hvem viskal høre på, som utdanningsnivå, relevant erfaring og spisskompetanse på aktuelle temaer,fremstår derfor som lite relevante i prediksjonssammenheng.På den annen side viser resultatene at det er systematiske forskjeller i treffsikkerheten på individueltnivå. Deltagernes prediksjonsevne korrelerer med en rekke individuelle egenskaper somkan kartlegges på forhånd, som kognitiv kontroll, tallforståelse, politisk kunnskapsnivå og gradav fordomsfri tenkning. Mange av disse egenskapene er trolig også overførbare til prediksjon iden virkelige verdenen fordi de samsvarer med forskning om hva som korrelerer med høyereprestasjonsevne på helt andre områder og i andre situasjoner. Det identifiseres også et settmed spesifikke teknikker forbundet med bedre treffsikkerhet, som det å lete etter informasjon fraflere kilder og å bruke metoder som grunnfrekvens, referanseklasser og ekstrapolasjon. Andreteknikker som ofte trekkes frem i fremtidsforskningen, ser derimot ikke ut til å ha betydning.I stedet for å trekke et skarpt skille mellom prediksjonsturneringer og prediksjon i den virkeligeverdenen, fremstår turneringer som et alternativ til dagens praksis i forsvars- og sikkerhetspolitiskeanalyser, der antagelser om den fremtidige utviklingen baseres på eksperter som ikkenødvendigvis har de riktige forutsetningene for å treffe best mulig. Det er nemlig mulig å bruketurneringer til å identifisere en gruppe deltagere som klarer å forutsi internasjonal politikk sværtgodt. De færreste av dem er profesjonelle eksperter. I stedet kjennetegnes de først og fremst avenda høyere scores på de individuelle egenskapene som korrelerer med bedre prediksjonsevnegenerelt og ved at de tenker på de riktige måtene når de predikerer.