Sikkerhetspolitisk langtidsvarsel

– Jeg liker egentlig ikke å snakke om denne rapporten, sier Alexander Beadle.

– Folk begynner alltid å spørre og grave, og før eller siden kommer vi til et tema eller spørsmål der jeg ikke har detaljkunnskaper nok. Rapporten må brukes som et oppslagsverk og et bakteppe for å forstå langsiktige trender.

Beadle er redaktør for rapporten «Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde». Over 277 sider tar den for seg alt fra global oppvarming til utviklingen i russisk forsvarsmodernisering. Og den ser på hva disse trendene kan bety for Norges sikkerhetspolitiske situasjon.

At Beadle føler på presset er kanskje ikke så rart. Gjennom FFIs prediksjonsturnering (sett inn lenke) forsker han nemlig på om eksperter egentlig er bedre enn andre til å si hva som kommer til å skje i framtiden.

– Går vi lenger fram i tid enn 3-5 år er det vanskelig å forutsi sikkerhetspolitiske enkelthendelser. Men de store linjene og trendene kan vi si noe om.

Den nye FFI-rapporten er en oppdatering av «Globale trender mot 2040 – implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans» fra 2015.

– Vi tar for oss hypotesene og analysene vi hadde den gang, og ser på de viktigste endringene som har skjedd siden sist. Det er ikke nødvendigvis lystig lesning, medgir Beadle.

Økt fare for krig

Forskerne omtaler fremtidsbildet som «generelt pessimistisk». Dagens liberale verdensorden utfordres av både Kina, Russland og USA. Dermed svekkes det som egentlig er Norges førstelinjeforsvar – reglene og prinsippene som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette.

Vi ser en maktforskyvning fra Vesten til en rekke raskt framvoksende økonomier, spesielt i Asia. Denne geopolitiske dreiningen er ventet å fortsette i flere tiår, og har allerede kommet til uttrykk gjennom mer stormaktrivalisering i flere regioner, framgår det av rapporten.

– Selv om det knapt finnes mellomstatlige kriger i dag, omtales potensialet nå som større enn før, sier Beadle.

– Dagens økte spenning mellom stormaktene er ventet å vedvare i minst fem år til. For Norges del er det imidlertid minst like bekymringsfullt at det er en rekke trender som uavhengig av hverandre sår tvil om utsiktene til at vi vil få alliert hjelp i flere konfliktsituasjoner, understreker han.

– Nato har riktignok satset mer på kollektivt forsvar de siste årene. Dette kan redusere usikkerheten på kort sikt, men ut over 2020-tallet vil aldringen i Europa, splittede trusseloppfatninger blant medlemslandene og varige utfordringer sør for Europa fortsette å true våre alliertes vilje og evne til å komme Norge til unnsetning. Ingen av disse trendene har noe med president Trump å gjøre, selv om hans kritikk av USAs allierte har bidratt til en bekymring for Natos framtid de siste årene.

Nordisk samarbeid

I slutten av rapporten har forskerne gjort et nytt grep. Ved å vri utviklingen innenfor de viktigste trendene for Norge har de skissert fem alternative framtidige verdener.

- Et interessant fellestrekk er at usikkerheten rundt alliert støtte til Norge kan øke i flere av dem, sier Beadle.

Rapporten peker på et tettere nordisk samarbeid som det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte i dag, fordi interessene er så sammenfallende og risikoene relativt små.

– Hvem bør lese denne rapporten?

– I utgangspunktet skriver jeg for de som jobber med langtidsplanlegging i Forsvaret. Men rapporten er nyttig for alle som interesserer seg for norsk sikkerhetspolitikk. Både politikere, journalister og andre, vil jeg tro. 

– Jeg får ofte spørsmål om ikke det er noe i verden som går i riktig retning. I innledningen skriver vi derfor at verden går trolig bedre enn det du får inntrykk av ved å lese vår rapport. Men det er på en måte jobben vår, å prøve å analysere oss fram til alt som kan gå galt, sier Beadle.

– Det finnes flere framtidsstudier som ser på implikasjonene for enkelte forsvarsgrener eller for spesifikke områder. Hensikten med vår studie er å analysere implikasjonene for Forsvaret som helhet, med særlig vekt på de sikkerhetspolitiske premissene som forsvarsplanleggingen bygger på.