Skal vi ikke få fyre i teltet lenger, nå da?

Fordi Forsvaret uansett oppdrag ville ha behov for dieselolje for å være operative, mente forskerne ved FFI at teltovnene også burde bruke det. Flytende brensel var også praktisk fordi det tok mindre plass, og var enklere å bruke, lagre og etterforsyne enn ved. 

Resultatet av utviklingsarbeidet ble den «legendariske» ovnen M94. 

Hvordan klare seg uten ovnen? 

Men hvorfor er ovnen livsfarlig å bruke i krig? Svar: droner med varmekamera. Termiske sensorer. Det er rett og slett for lett å bli oppdaget i et telt med en brennheit Multifuel-ovn. Spesielt om vinteren, når vi trenger den som mest. Varmen kan oppdages på langt hold. 

Derfor har Forsvaret i større grad begynt å kutte ut teltfyring under øvelser. Det skal redusere den termiske signaturen, slik man vil gjøre i en reell situasjon. 

Det reiser en rekke nye spørsmål som FFI ønsker å finne svar på. 

Høsten 2024 planlegger FFI-forsker Julie Renberg å se på «effekten av kald vs. varm bivuakk på soldatens helse og yteevne». Hun skal undersøke søvn, temperatur, motivasjon, humør og prestasjoner hos soldater som sover i kald bivuakk, sammenlignet med dem som sover i varm bivuakk. Prosjektet er et samarbeid med NTNU, Forsvarets sanitet og Hærens våpenskole. 

I hvilken grad du får tørket tøy og utstyr, vil variere mellom ulike typer bivuakk. Men generelt: Uten fyring tørker ting tregere. Klær og soveposer som aldri tørker, blir tyngre. Det øker vekten soldaten må bære, noe som øker den fysiske belastningen som i sin tur kan påvirke restitusjon og prestasjon. Fuktig bekledning påvirker også kroppstemperatur og risiko for kaldværsskader. 

– Resultatene fra studien kan bidra til å påvirke valg, utvikling og tilpasning av militært utstyr, understreker Renberg. 

– Studien kan også bidra til råd som gjør at soldater opprettholder god helse og yteevne under kaldværsoperasjoner. 

Neste steg kan være å undersøke om det blir flere kaldværsskader av å kutte fyring. Og hvordan påvirker alt dette kampkraften til en avdeling totalt sett? 

– Hvis Forsvaret beslutter å kutte ut fyring nå, skjer det på et lite vitenskapelig grunnlag. Frontene er ganske steile internt i Forsvaret, virker det som. Ulike folk har ulike meninger om hva som er viktigst. Vi vil undersøke temaet nærmere og skaffe litt fakta til diskusjonen, sier forskningsleder Kim Mathiassen. 

Kunnskap kan brukes til mye 

Et annet spørsmål er om det går an å gjøre noe for å skjule varmen, slik at man likevel får fyrt. 

Først må vi vite hvor stor risikoen for å bli oppdaget faktisk er i dag, sier FFIs kamuflasjeekspert, Gorm Krogh Selj. 

– Et første steg vil være å måle hvor stor forskjellen i deteksjonsfare er med og uten ovnen for ulike kjente militære sensorer. For eksempel: På hvor stor avstand er ovnen i et telt synlig for en drone med et termisk kamera? Basert på dataene kan man lage noen retningslinjer og rutiner for bruk av ovnen i ulike situasjoner. 

Neste steg blir å teste ulike tiltak og måle effekten av det. Kan man sette opp teltet i en bestemt retning for å gjøre varmen fra ovnen vanskeligere å se utenfra? Er det mulig å dekke til teltet på en måte for å skjule varmestrålingen? 

Det finnes stater og selskaper som forsøker å utvikle materialer som reduserer termisk signatur, altså skjuler varme. Tanken er at slike materialer kan brukes i klær, overtrekk, nett eller duker. Slike duker kan være med på å gjøre ovnbruken tryggere. 

FFI jobber ikke selv med å utvikle slike varmeskjulende materialer. 

– Vi har testet noen slike materialer, for å holde oss oppdatert på hva som skjer. Men det har foreløpig ikke vært noen omfattende eller systematisk testing når det gjelder å skjule varme fra ovner i telt, sier Selj. 

Kanskje er det håp for M94 og en tørrere soldattilværelse likevel.