Slik ble den nye norske dronesvermen utviklet
Torsdag 9. oktober la Hæren frem sin nye dronesatsing og viste frem en dronesverm som er utviklet og produsert i Norge. Hjernen i svermen er laget på Kjeller.
De kommende årene skal Hæren bruke 1,5 milliarder på sitt nye droneprogram. Hærens våpenskole og Telemark bataljon skal eksperimentere med angrepsdroner og en dronesverm for overvåking. Nye dronepiloter skal utdannes. Hæren har oppnevnt en ny droneinspektør ved Hærens våpenskole som skal lede arbeidet.
Under Army summit 2025 viste sjef Hæren, Lars Lervik, frem den første leveransen med overvåkingsdroner fra Six Robotics. Og tidlig i oktober ble droner med stridshode fra Nammo prøveskutt for første gang.
Hurtighet og overblikk
FFI har laget hjernen i dronesvermen Forsvaret nå har anskaffet. Six Robotics har en lisensavtale med FFI for å utvikle teknologien videre til å bli en kommersiell løsning som Forsvaret kan benytte. Den samme programvaren skal fungere på mange ulike typer droner.
Første versjon av FFIs dronesverm var i lufta i 2020. I 2021 var svermen på første øvelse med Forsvaret. Systemet er blitt endret og videreutviklet basert på tilbakemeldinger fra soldater.
– Hovedfokuset i FFIs forskning på sverm har vært å finne ut hvordan et operatørteam skal kunne utnytte flere droner, forteller forskningsleder Rikke Seehuus.
Hurtighet og oversikt er helt avgjørende i dagens krigføring. Hvis du gir én ordre til en sverm med overvåkingsdroner, i stedet for å styre en og en drone, får du frigjort mannskaper og får hurtigere oversikt. En sverm med et stort antall droner som samarbeider spredt over et område er også vanskeligere for en fiende å få oversikt over og sette ut av spill.
Dronene må kunne ta vare på seg selv og helst gjøre noe nyttig på egenhånd, slik at operatøren ikke trenger å følge med på mer enn en om gangen. For eksempel kan du plasser droner til å følge med på et veikryss og be dronene si ifra om noe dukker opp.
– På sikt ser vi for oss en sverm med droner med ulike kapabiliteter hvor operatøren ikke trenger å tenke på hvilke droner som gjør hva, dvs. at operatøren ikke forholder seg til enkeltdroner, men gir oppgaver til systemet. Så langt har teknologien ikke kommet i dag, understreker Seehuus.
Tenker langsiktig
– Norge ligger langt fremme når det gjelder svermteknologi og ubemannede systemer. Dette er resultatet av en metode for teknologiutvikling som FFI har brukt siden starten i 1946, forteller forskningsdirektør Øyvind Sjøvik.
– FFI kan jobbe langsiktig med å utvikle teknologi, samtidig som vi har tett kontakt med Forsvaret og får testet og justert løsningene underveis. Det gjør at vi bedre forstår Forsvarets behov, og ser hvordan Forsvaret kan bruke ny teknologi. I tillegg har vi utrolig mange dyktige folk som har vært med på å utvikle denne svermteknologien, sier Sjøvik.
Autonomi i alle domener
FFIs forskning på det vi i dag omtaler som ubemannede systemer begynte på 90-tallet, med utviklingen av den autonome ubåten Hugin.
– I 2015 startet FFI en satsing på autonome og ubemannede systemer, fordi vi så at teknologien kom til å bli stadig viktigere. Da samlet vi forskere fra mange miljøer for å jobbe med autonomi på droner både under vann, på land og i lufta, forteller Sjøvik.
Siden har FFI bygd opp rammeverk og moduler og metoder for beslutningsautonomi, sceneanalyse, målfølging og navigasjon som er tatt i bruk på FFIs ubemannede farkoster og i diverse industriprodukter som Remote weapon station fra Kongsberg Defence Aerospace, droneradaren DR100 fra Kongsberg Seatex, ubemannede overflatefarkoster fra Kongsberg og dronesvermen fra Six Robotics.
Sjøvik mener det kommer til å bli mer og mer autonomi og kunstig intelligens i Forsvaret framover.
Om noen år skal Norge ta i bruk et system for ubemannet maritim minerydding. Det bygger på mye av den samme teknologien som du finner i dronesvermen fra Six. Deler av den samme teknologien finnes også på ubemannede kjøretøyer og i missiler.
Dronesvermen Forsvaret nå får overlevert er en tidlig versjon. Men teknologiutviklingen går raskt.
FFI jobber videre med å utvikle, eksperimentere, teste systemer og finne ut hvordan Forsvaret skal bruke dem.
– Vi er nettopp godkjent som Norges første og eneste test- og designorganisasjon for UAS (unmanned aircraft system) i militær luftfart. Dette gir FFI den nødvendige smidigheten til å drive enda hurtigere teknologiutvikling, sier Sjøvik.
