Store forskjeller i lønn og arbeidsmengde i Forsvaret

Personell i Sjøforsvaret har betydelig høyere inntekt enn kollegene i andre forsvarsgrener. Men de jobber også langt mer.

inne på broen i en fregatt. En mann står og ser på et sjøkart
I studien finner forskerne at Sjøforsvaret er driftsenheten med klart høyest innsats og høyest andel i operativ tjeneste. Det gir igjen et inntektsnivå for militært ansatte langt over andre enheter. Foto: Forsvaret/Odin Kjendalen

Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. En av de største utfordringene er å sikre riktig kompetanse til rett tid. Men Forsvaret er også en virksomhet med en rekke særegenheter, noe som resulterer i hundrevis av ulike lønns­arter, med opphav i en rekke ulike særavtaler knyttet til arbeidstid og ulike aktiviteter. Dermed får de ansatte også til dels svært ulik lønn.

I en ny rapport har sjefsforsker Torbjørn Hanson og seniorforsker Petter Y. Lindgren undersøkt hvordan lønns- og insentivsystemet i Forsvaret påvirker personellets lønn og inntekt. I rapporten ser de både på inntektsnivå og -fordeling. De har gjort personellet sammenlignbart ved å ta hensyn til at alders- og gradsstruktur, kjønnsbalanse, type tjeneste og antall arbeidstimer varierer sterkt på tvers i de ulike driftsenhetene.

– Lønns- og inntektsforskjeller er tidligere ikke estimert for Forsvaret, og studien vår er således den første av sitt slag, forteller Hanson.

Store lønnsforskjeller

I sin studie finner forskerne at medianinntekten for offiserer i 2020 var 860 000 kroner, mens den for spesialister og sivile var på henholdsvis 645 000 og 635 000 kroner. Det er med andre ord en stor spredningen i inntekt. Blant militært personell er det 25 prosent som tjener mer enn 930 000 kroner, mens det samtidig er 25 prosent som tjener under 610 000 kroner.

– Mye av spredningen skyldes at insentivene treffer personellet ulikt. Det er viktig å ta hensyn til denne spredningen i en videreutvikling av et insentivsystem som muliggjør tilstrekkelig rekruttering av høyt motiverte og kvalifiserte kandidater, at dyktige medarbeidere blir værende og får kontinuerlig kompetanseutvikling, er særdeles viktige for en organisasjon som Forsvaret, forklarer Hanson.

Hovedfunn i rapporten

Det er store systematiske forskjeller i arbeidstid og inntekt mellom ulike grupper i Forsvaret.

Inntektsnivået er høyest for offiserer, mens spesialister og sivile har omtrent samme inntektsnivå. Medianinntekten for disse gruppene er henholdsvis 860 000, 645 000 og 635 000 kroner.

Personell i Hæren har klart lavest inntektsnivå blant grenene, mens Sjøforsvaret har klart høyest inntekt. Medianinntekten i grenene er 625 000 (Hæren), 860 000 (Sjøforsvaret) og 760 000 (Luftforsvaret) kroner. Det er dog store forskjeller i blant annet aldersstruktur og arbeidsinnsats mellom grenene. At hæren har lavest inntektsnivå, skyldes blant annet at de ansatte her er yngre.

Kvinner tjener litt mindre enn menn, selv etter at forskerne korrigerer for en rekke ulike forhold som alder, tilsettingsforhold og grentilhørighet. Det er altså et lite, men uforklart kjønnsgap i inntekten i Forsvaret.

Det er stor variasjon i arbeidsinnsatsen blant personellet i Forsvaret. Arbeidsinnsats er målt som utførte årsverk fratrukket avspasert tid i inneværende år. Offiserer har en medianinnsats på 1,16 årsverk og spesialister en medianinnsats på 1,23 årsverk. Det står i sterk kontrast til sivilt personell, som har en medianinnsats på 1 årsverk. Operative militære ansatte i Sjøforsvaret har en medianinnsats på over 1,6 årsverk, mens tilsvarende tall er omtrent 1,2 årsverk i Luftforsvaret og i Hæren.

Er det forskjell mellom kjønnene?

I rapporten undersøker forskerne også om det eksisterer kjønnsforskjeller i inntekt i Forsvaret. Svaret er ja. Medianinntekten i Forsvaret for menn og kvinner er på henholdsvis 720 000 og 620 000 kroner. Det utgjør en forskjell på 17 prosent. Studien viser imidlertid også at mediangrunnlønnen er tilnærmet lik og at kjønnsforskjellen i inntekt derfor skyldes forskjell i utbetalte tillegg. I gjennomsnitt mottar menn mer av alle lønnstyper enn kvinner.

Likevel viser studien at når kvinner og menn med samme alder, ansiennitet, arbeidsinnsats, gradsnivå, driftsenhet og operativ eller annen tjeneste sammenlignes, reduseres kjønnsforskjellene betydelig. For offiserer og spesialister er kjønnsforskjellen i inntekt da på tre prosent, mens for sivile er den seks prosent.

– Vi vet lite om hva dette kjønnsgapet i inntekt i Forsvaret skyldes. Noe av forklaringen kan for eksempel skyldes at menn akkumulerer mer arbeidserfaring ved å jobbe mer enn kvinner gjennom store deler av karrieren, er mer villige til å påta seg visse arbeidsoppgaver eller tjenestegjøre i befolkningsskrinne strøk. Men i denne studien har vi ikke forsket på årsakene til denne kjønnsforskjellen i inntekt, avslutter Hanson.