Er du naken på nett?
Hver eneste dag deler vi informasjon om oss selv på internett. Men vi deler mer enn vi tror. Hvem bruker den informasjonen – og til hva?
Bompengepasseringer, bilapper som logger kjøreruter, feriebilder på Instagram og til og med hva du liker i sosiale medier – alle disse digitale sporene kan settes sammen til et detaljert bilde av hvem du er. I denne episoden snakker forsker Nina Hellum om alt fra feriebilder på Instagram til hvordan fremmede makter kan bruke TikTok til å påvirke hvordan vi ser på verden.
Hellum, som er sosialantropolog og psykoterapeut med bakgrunn fra kontraetterretning, forsker på menneskelige faktorer knyttet til digital sikkerhet, påvirkning i sosiale medier og forsvarsvilje – med særlig interesse for Russland. Hun understreker at den digitale sårbarheten ikke handler om fysisk nakenhet, men om all informasjonen vi legger igjen – bevisst og ubevisst – som kan utnyttes av alt fra kommersielle aktører til fremmede etterretningstjenester.
– Hvis ikke noen prøver å selge deg noe, så er det du som er produktet, påpeker Hellum.
Alle er interessante for noen
En vanlig innvending Hellum møter er «jeg har jo ikke noe å skjule». Hun kaller dette en uinformert holdning. Alle er potensielle mål – om ikke for etterretningstjenester, så for kriminelle eller kommersielle aktører som vil tjene penger på dataene dine. Og det er ikke bare det du deler selv som avslører noe: også hva du liker, kommenterer og reagerer på gir et inntrykk av hvem du er.
Hun oppfordrer folk til å tenke over hvem de representerer og hvem som kan få tilgang til informasjonen. Det kan dreie seg om en fremtidig arbeidsgiver, en svigermor – eller en etterretningsoffiser fra et fremmed land.
– Det er også sånn at skillet mellom jobb og privatliv er i ferd med å viskes ut – med hjemmekontor, mobiltelefoner og konstant tilkobling. Det betyr at sikkerhetstankegang ikke kan begrenses til arbeidstiden. Verken russisk etterretning eller teknologiselskapene skiller mellom hva du gjør i jobbsammenheng og hva du gjør privat, påpeker Hellum.
Bellingcat-saken: Avslørt gjennom åpne kilder
Som konkret eksempel på kraften i åpen informasjon trekker Hellum frem den såkalte Bellingcat-saken om «Maria Adela Kuhfeldt Rivera», som viste seg å være den russiske etterretningsagenten Olga Kolobova. Denne illegale agenten levde et glamorøst liv i Italia, designet smykker, og hadde et stort nettverk rundt NATO-baser – hun var til og med kjæreste med en NATO-offiser.
– Det oppsiktsvekkende er at hun i stor grad ble avslørt gjennom åpne kilder. Bildegjenkjenningsverktøy, offentlige registre og sosiale medier. Blant annet fant Bellingcat at begge identitetene hadde samme bil, og at den ene forsvant fra Italia samtidig som den andre dukket opp i Moskva, forteller Hellum.
Hellum bemerker også at begge identitetene delte en tydelig lidenskap for katter på sosiale medier – tilsynelatende trivielle detaljer som likevel ble identifiserende. Saken illustrerer hvor mye informasjon som er tilgjengelig om enkeltpersoner for dem som behersker OSINT – open source intelligence.
Hellum forklarer også begrepet FIMI – Foreign Information Manipulation and Interference – som handler om utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding. Mens OSINT dreier seg om å samle inn informasjon fra åpne kilder, har FIMI en mørkere hensikt: å manipulere mennesker og forstyrre beslutningsprosesser for å svekke nasjonal sikkerhet.
Trollfabrikker og polarisering
En sentral del av samtalen dreier seg om hvordan fremmede makter, særlig Russland, bruker påvirkningsoperasjoner for å splitte vestlige samfunn. Hellum forklarer at russiske trollfabrikker – som startet i St. Petersburg – ansetter folk som oppretter store mengder falske profiler på sosiale medier og poster innlegg på begge sider av betente saker. Målet er ikke å vinne debatten, men å nøre opp under konflikter og skape splid.
– Russland bryr seg ikke om vi bevarer ulven i Norge. Det de er opptatt av, er å skape splid, forklarer Hellum.
Hun viser også til et eksperiment NRK gjennomførte i 2022, kort tid etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. To nesten identiske TikTok-profiler ble opprettet – én ukrainsk og én russisk – begge tilhørende unge menn bosatt nær den russisk-ukrainske grensen. Til tross for tilnærmet identisk oppsett fikk de dramatisk ulikt innhold: ukraineren fikk feeden fylt med krigsinnhold, soldater og nasjonalpatriotiske sanger, mens den russiske profilen fikk underholdningsvideoer med dansende menn og dyrevideoer. Eksperimentet demonstrerer tydelig hvordan algoritmer skaper helt ulike informasjonsvirkeligheter.
Algoritmer gjør oss sårbare
Hellum advarer mot at sosiale mediers algoritmer er designet for å vekke sterke følelser som sinne og frykt, fordi dette driver engasjement og klikk. Resultatet er at brukere skyves mot stadig mer ekstremt innhold og havner i ekkokamre. Når vi er emosjonelt aktivert, blir vi mer mottakelige for desinformasjon og enklere å påvirke.
– Det er tankevekkende at dette jo faktisk innebærer at ingen av oss egentlig lever i den samme informasjonsverdenen lenger – alt vi ser på nett er tilpasset oss individuelt, sier Hellum.
Totalforsvaret begynner med deg
Med 2026 som totalforsvarsår minner Hellum om at nasjonal sikkerhet ikke bare handler om menn og kvinner i uniformer. Hele befolkningen inngår i totalforsvarskonseptet, og digital sikkerhetsbevissthet er en del av det ansvaret.
– Hvis store grupper i samfunnet er sårbare for påvirkning og tilliten til myndighetene svekkes, blir vi som nasjon mer utsatt for angrep utenfra, sier hun.
Hennes avsluttende budskap er likevel balansert: Ikke slutt å være på nett, men vær bevisst. Reflekter over egen adferd, tenk en ekstra gang før du deler noe, og forstå at digital sikkerhet er et ansvar som hviler på hver enkelt av oss.