Forsyningssikkerhet i krig - Uten mat og drivstoff duger Norge ikke

Hvordan kan vi unngå tomme hyller i matbutikken og stengte drivstoffpumper hvis det blir krig?

To digre lastebiler på en smal og svingete europavei.  Veien er så smal at det ene vogntoget krysser midtlinjen. Høst. regn.
To vogntog på vei langs en smal og svingete E39 i Trøndelag. Foto: Knut Opeide/Samfoto/NTB

Rapporten Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig – sårbarheter, konsekvenser og tiltak for mat- og drivstofforsyningen har fått stor oppmerksomhet både fra politikere og medier etter at den ble publisert i mars.

I denne ukens episode av Ugradert forteller Gunn Alice Birkemo og medforfatter Lily Hubert om de viktigste funnene fra arbeidet.

Lytt til episoden:

– Dette er den første rapporten som gir et systematisk bilde av hva som truer norsk forsyningssikkerhet når det gjelder mat og drivstoff i krise og krig, sier Birkemo.

Har lært av Ukraina

Forskerne har sett på hele forsyningskjeden og hvilke faktorer som kan få konsekvenser for sivile eller militære brukere.

Hva er det som kan føre til logistikkbrist? Hva er det som kan føre til etterspørselssjokk (hamstring) eller tilbudssvikt? Underveis har forskerne hentet inn store mengder data, både fra krigen i Ukraina og fra 28 ulike norske aktører innen mat, drivstoff og logistikk.

Basert på arbeidet har de identifisert 30 sårbarhetsfaktorer som kan ut over forsyningen. Slike faktorer kan være strømbrudd, IKT-angrep, sjåførmangel og mangel på fôr/gjødsel.

– Når vi vet hvor vi er sårbare, skjønner vi også hvor vi bør legge ned en innsats for å bli bedre rustet for krig. En sårbarhet er en mulighet til å bli sterkere, sier Birkemo.

Figuren viser at drivstoffbehovet øker dramatisk når det blir krig. Samatidig blir norsk egenproduksjon potensielt redusert.
Figuren viser hvordan drivstofforbruket vil utvikle seg i en krise og krig.

 

Nord-Norge utsatt

Ett av funnene er at Nord-Norge er spesielt sårbar.

De fleste lager, terminaler, raffinerier, grossistlagre og transportressurser er plassert i Sør‑Norge, særlig rundt Oslofjorden. Samtidig vil behovet for mat, drivstoff og transport øke kraftig i Nord‑Norge i krise og krig, blant annet på grunn av militær aktivitet og mottak av allierte styrker.

– Dette skaper et tydelig geografisk gap mellom hvor ressursene finnes og hvor de trengs, påpeker Birkemo.

I rapporten foreslår forskerne 15 tiltak som bør gjennomføres for å øke forsyningssikkerheten.

15 anbefalte tiltak for å bedre forsyningssikkerhet

Prioritet A

1. Etablere nye og/eller fylle eksisterende regionale lager
Regionale beredskapslagre for mat, drivstoff og innsatsfaktorer gir kortere forsyningslinjer og økt robusthet ved transportbrudd. De reduserer sårbarheten ved sentraliserte lagre og gir bedre utholdenhet lokalt.

2. Etablere nasjonale beredskapslager
Nasjonale lagre av kritiske innsatsvarer og drivstoff gir en strategisk buffer ved langvarig importsvikt. Tiltaket øker statens handlingsrom i krise og krig.

3. Sikre krafttilgang
Tiltaket skal sikre stabil strømforsyning og reservestrøm til kritiske noder i mat‑ og drivstoffkjeden. Dette reduserer risikoen for kaskadeeffekter ved strømbrudd.

4. Tydeliggjøre reguleringsmekanismer
Klare regler for prioritering, rasjonering og omfordeling reduserer usikkerhet og hamstring. Det styrker forutsigbarheten for både sivile og militære aktører.

5. Kartlegge dobbeltroller og nøkkelkompetanse
Identifisering av kritisk personell og overlappende roller reduserer risikoen for bemanningssvikt. Tiltaket gir bedre kontinuitet i drift ved mobilisering eller sykdom.

6. Inngå sivil‑militære beredskapsavtaler
Formelle avtaler med næringslivet sikrer Forsvarets tilgang til mat, drivstoff, transport og tjenester. Avtalene bør være klare før krise oppstår.

7. Styrke digital sikkerhet og teknologisk robusthet
Tiltaket skal beskytte forsyningskjedene mot cyberangrep og digitale driftsavbrudd. Det omfatter både IKT‑systemer og operasjonell teknologi (OT).

8. Øke internasjonalt samarbeid
Tettere samarbeid med særlig EU og Norden styrker tilgang til varer ved importsvikt. Samarbeid gir også bedre koordinering av tiltak og prioriteringer.

9. Etablere felles planforutsetninger
Felles antakelser og scenarioforståelse på tvers av sektorer gir bedre samordning. Det reduserer risikoen for motstridende beslutninger i krise og krig.

Prioritet B og C

10. Øke og etablere skalerbar egenproduksjon
Tiltaket skal øke nasjonal produksjonskapasitet som kan skaleres raskt ved behov. Dette gjelder blant annet mat, drivstoff og kritiske komponenter.

11. Styrke transportinfrastruktur
Robust transportinfrastruktur reduserer risikoen for logistikkbrist. Tiltaket retter seg særlig mot sårbare korridorer og knutepunkter.

12. Sikre driftsrobusthet ved Mongstad
Tiltaket skal sikre kontinuerlig drift ved Norges eneste raffineri. Dette er avgjørende for nasjonal drivstofftilgang i krise og krig.

13. Redusere handelsbarrierer
Midlertidige lettelser i toll, avgifter og administrative krav kan sikre raskere import av kritiske varer. Tiltaket gir større fleksibilitet i knapphetssituasjoner.

14. Planlegge reguleringstilpasninger
Forberedte unntak i regelverk (f.eks. kvalitetskrav og avgifter) gjør det mulig å omstille raskt. Dette bør planlegges i fredstid.

15. Distribuere beredskapsinformasjon til befolkningen
God og tydelig informasjon kan dempe hamstring og etterspørselssjokk. Tiltaket bidrar til stabilitet og tillit i befolkningen.

Portrett av tre forskere. Svart bakgrunn.
Rapportforfatterne Lily Hubert, Gunn Alice Birkemo og Tonje Grunnan. Foto: Lars Aarønæs, FFI.