Fra handelsblokk til forsvarsaktør

– EU er blitt det viktigste rammeverket for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, mener sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen. I dag handler debatten i Brussel om forsvarsindustri, felles kapabiliteter og europeisk strategisk autonomi. Hva har skjedd, og hva betyr det for Norge?

Lytt til episoden:

Knutsen har i mange år fulgt utviklingen i europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Han har nylig bidratt med et kapittel i en antologi utgitt på bestilling fra det polske EU-formannskapet, der han skriver om Norges forhold til EU i en tid der unionen endrer karakter.

I ukens episode av Ugradert forteller han mer om arbeidet.

– Utviklingen av EU som sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør har blitt voldsomt endret på bakgrunn av en dramatisk endret sikkerhetspolitisk situasjon. Ikke bare når det gjelder Russland og krigen i Ukraina, men også hele det transatlantiske forholdet, som er i dyp transformasjon, sier han.

En hybrid sikkerhetsaktør

I bokkapittelet beskriver Knutsen EU som en hybrid sikkerhetsaktør. Med det mener han at unionen både er mellomstatlig og overnasjonal på samme tid: noen beslutninger krever enstemmighet mellom medlemslandene, mens andre fattes av institusjoner som kan treffe vedtak med direkte virkning i medlemsstatene.

Samtidig favner EUs sikkerhetsbegrep bredere enn det militære. Knutsen trekker fram satsingen på EUs romprogram og arbeidet med å utvikle unionen til en beredskapsunion.

Han mener det nå tegner seg en arbeidsdeling mellom Nato og EU.

– Nato har planverket og kommandostrukturen for militære operasjoner og det kollektive forsvaret. Det EU søker å gjøre, er å bidra til europeisk kapabilitetsutvikling, støtte forsvarsindustrien og forsvarsforskningen, og ha en mye bredere tilnærming til sikkerhet enn det som er mulig innenfor en militær allianse, sier Knutsen.

Tre personer på scenen foran en presentasjon med overskriften "Preservice Peace".
EU OG SIKKERHET: Høsten 2025 presenterte EU et veikart for europeisk forsvarsberedskap. På scenen stod EUs visepresident for teknologisk suverenitet, sikkerhet og demokrati, Henna Virkkunen (t.v.), EUs høykommisjonær for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident i Europakommisjonen, Kaja Kallas, og EUs kommissær for forsvar og romfart, Andrius Kubilius. (Foto: NTB)

Tett på EU – uten å sitte ved bordet

Norge har hatt et tett forhold til EUs sikkerhetspolitikk helt siden begynnelsen av 2000-tallet, gjennom deltakelse i militære operasjoner og misjoner, samarbeidsavtale med Det europeiske forsvarsbyrået og deltakelse i initiativer som militær mobilitet.

– I dag er EU det viktigste politiske rammeverket for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Men det er fortsatt Nato og forholdet til USA som utgjør Norges viktigste militærallianse, sier Knutsen.

I kapittelet sammenligner han fire offentlige norske utredninger fra perioden 2012 til 2024. Bildet som tegner seg, er et Norge som deltar i den europeiske integrasjonsprosessen på en svært spesiell måte og som møter nye utfordringer når sikkerhetspolitikk gjennomsyrer stadig flere politikkområder i EU.

– Utfordringen er at avtaleverket ble utviklet i en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon, der geopolitikk og tradisjonell konkurranse mellom aktører ikke var så framtredende som i dag, sier han.

Veien videre: strategisk autonomi

Framover ser Knutsen for seg at Europa i større grad må ta ansvar for egen sikkerhet, og at en langt større del av samfunnets ressurser må gå til sikkerhet og forsvar.

Samtidig peker han på en balansegang: Europa er fortsatt avhengig av USA, særlig for kapabiliteter innen etterretning, overvåking og rekognosering.

– Vi må søke å holde USA inne i Europa, samtidig som vi må redusere avhengigheten. Det er det som ligger i strategisk autonomi: at man i sterkere grad må være i stand til å fatte egne beslutninger, stå på egne bein og iverksette politikk, sier Knutsen.