Tema

Sikkerhetspolitikk

Hva gjør samfunnsforskerne ved FFI?

Tradisjonell naturvitenskap gjør det mulig for Forsvaret å beregne både missilbaner og sprengkraft. Så hvorfor skulle et hovedsakelig høyteknologisk forskningsinstitutt forske på sikkerhetspolitikk? Bakgrunnen var en annerkjennelse av at forsvarsforskning og sikkerhetspolitikk går hånd i hånd. Utvikling av nye våpen og våpensystemer kan ikke foregå bare på teknologiske premisser.

Ved siden av å følge internasjonale begivenheter som har relevans for Forsvaret, har den sikkerhetspolitiske forskningen ved FFI noen særegenheter. Mens andre forskningsinstitusjoner har Forsvaret som studieobjekt, er de sikkerhetspolitiske forskerne ved FFI med på å gi instituttet grunnleggende forskningsbasert kunnskap som danner basisen for norsk forsvarsplanlegging. 

Samtidig er det viktig å påpeke at statsviterne ikke lenger er alene. Det brede forskningsfeltet forklarer også hvorfor samfunnsvitenskapelige fag har fått et langt tyngre innslag ved FFI de senere årene. Både sosiologer, antropologer og historikere har kommet til, samtidig som FFI siden 1994 har hatt forskning på samfunnssikkerhet i form av Beskyttelse av samfunnet-prosjektene (BAS).

Dette viser også til et mer generelt fenomen i internasjonal politikk, at grensene mellom det nasjonale og det internasjonale blir mer utydelig. Det er ikke lenger like klare skiller mellom indre og ytre sikkerhet. Dette forklarer hvorfor den samfunnsvitenskapelige porteføljen har blitt bredere ved instituttet. I dag finner vi samfunnsvitere ved de fleste forskningsavdelingene. I tillegg er det viktig å forstå de sikkerhetspolitiske implikasjonene som teknologiutviklingen har, ikke minst utviklingen av det digitale rom. Det er også en grunn til at FFI har behov for sikkerhetspolitisk analysekompetanse.

Relevant innhold

FFI-Rapport 2022

Hva kan Norge lære av andre lands tilnærming til sammensatte trusler? – rapport til Forsvarskommisjonen

Forsvarskommisjonen av 2021−2023 skal vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10−20-årsperspektiv. Som en del av denne vurderingen har Forsva-rets forskningsinstitutt (FFI) fått i oppdrag å vurdere hva Norge kan lære av Finland, Sverige, Estland, Storbritannia, Nederland og Australia når det gjelder disse landenes arbeid med å av-skrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Rapporten belyser hva som er foreslått mønsterpraksis for Nato og EU og hvordan de forskjellige landene i studien har tilnærmet seg sammensatte trusler. I beskrivelsen av landene i studien gis en ikke-uttømmende liste over ak-tuelle og relevante tiltak som er igangsatt eller foreslått igangsatt – men det er ikke gjort egne undersøkelser om hvorvidt tiltakene faktisk fungerer. På bakgrunn av foreslått mønsterpraksis, og de ulike landenes tilnærminger, er det gitt en vurdering av hva Norge kan lære for å styrke evnen til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Basert på denne studien gir FFI følgende anbefalinger til Forsvarskommisjonen: (i) Enighet om begrepsbruk og forståelse er avgjørende for god situasjonsforståelse. FFI anbe-faler at Forsvarskommisjonen tar utgangspunkt i Forsvarsdepartementets definisjon, men for-ståelsen bør videreutvikles for å kunne utvikle politikk som skiller mellom forskjellige typer aktivi-teter, intensitetsnivå på innblandingen og alvorlighetsgrad. (ii) Foreslått mønsterpraksis og andre lands tilnærminger fremhever at nasjonal håndtering må være synkronisert, systematisk og tilpasset. Forsvarskommisjonen bør se nærmere på hvordan en helhetlig og proaktiv samfunnstilnærming, med evne til synkronisert, systematisk og tilpasset håndtering, kan innrettes. Som en del av dette bør Forsvarskommisjonen vurdere nærmere et helhetlig nasjonalt forsvars- og sikkerhetskonsept. (iii) Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan en strategisk funksjon for å styrke regjeringens situasjonsforståelse kan innrettes, hvordan norske etterretnings- og sikkerhetstjenester kan styr-kes og om det er behov for å endre dagens struktur for innenlands- og utenlandsetterretning. (iv) Det største handlingsrommet Norge har som et liberalt demokrati er å styrke motstandsdyk-tigheten i vårt demokrati, kritiske samfunnsfunksjoner og i befolkningen. Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan et moderne psykologisk forsvar kan innrettes i Norge. (v) For å ivareta rettssikkerhet, demokrati og menneskerettigheter bør rettslige tiltak vurderes å være smale for å unngå at tiltakene en igangsetter går på bekostning av verdiene en forsøker å beskytte. Forsvarskommisjonen bør se nærmere på tiltak som fremmer åpenhet. (vi) Det bør utøves aktsomhet med hensyn til mulige utvidelser av Forsvarets ansvar knyttet til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Forsvarets viktigste oppgaver vil være å opprettholde evne til militær avskrekking, bidra med etterretning, ha situasjonsforståelse i dome-ner hvor Forsvaret har unike kapasiteter, samt bistå sivile myndigheter med å ivareta samfunns-sikkerheten.
Portrettbilde av Tor Bukkvoll
Passbilde av Kristian. Foto
Jente holder Ukrainsk flagg. Unger og tenåringer klatrer på en beslaglagt Russisk stridsvogn som er utstilt på gaten i Kiev.
Russisk hangarskip.
Passbilde av Kristian. Foto
The European and Ukrainian flags
People look at the gutted remains of Russian military vehicles on a road in the town of Bucha, close to the capital Kyiv, Ukraine, Tuesday, March 1, 2022
Forsvaret, sivile samarbeidspartnere og allierte styrker er på rekognosering og planlegging mottak i Fredrikstad på Borg havn i forkant av NATO øvelsen Cold Response 2022.
Graph Falling Down in Front Of Russia Flag. Crisis Concept