Sikkerhetspolitikk

Iran har fortsatt kunnskap og sterke sikkerhetspolitiske grunner til å holde mulighetene for atomvåpen åpen, mener statsviter Daniel Østerberg Haakseth.

FFI lanserer en ny metode for sikkerhetspolitiske fremtidsanalyser. Målet er å gi bedre beslutningsgrunnlag ved ikke bare å utforske hva som kan skje – men også hva som er mest sannsynlig.

Vi skulle ikke komme mange dager ut i 2026 før USAs president både tok Venezuelas president Maduro til fange og i tillegg gjentok truslene om å annektere Grønland.

Klimaendringene utfordrer ikke bare natur og samfunn, men påvirker også Norges evne til å forsvare seg. Politikere og forskere advarer nå mot økt geopolitisk spenning i nordområdene.

Klimaendringer gir sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge og operative utfordringer for Forsvaret. Hva har vi i vente, og hvordan kan vi forberede oss?

Hvordan kan vi planlegge den langsiktige utviklingen av Forsvaret når «alt» er usikkert? Iver Johansen mener det er mulig å finne mønster og retning i kaoset.

Russlands framtidige militære evne avhenger ikke bare av tilgjengelige ressurser som personell, finanser og industriell kapasitet. Den avhenger også av lærdommer fra den pågående krigen.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har vart i tre og et halvt år. Hvordan står det egentlig til med den russiske bjørnen?

Russland er militært svekket og har endret atferd i nordområdene etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022. Hva betyr dette for oss?

Vår omverden preges av ustabilitet og dyp usikkerhet. Likevel er det liten tvil om at Russland vil være avgjørende for norsk sikkerhet i overskuelig framtid. Det gjør russlandsforskning spesielt viktig. Mange forskningsmiljøer i Norge studerer Russland. Det unike med russlandsforskningen ved FFI er at den er rettet inn mot den tette koblingen mellom utviklingen av russisk militærmakt og arbeidet med å utvikle det norske forsvaret her ved instituttet. Denne utgaven av Viten oppsummerer og diskuterer forskningsfunn fra FFI-prosjektet «Virkemidler i russisk sikkerhetspolitikk», som startet sommeren 2022. Den føyer seg inn i en lang rekke av FFI-publikasjoner om russisk forsvarsutvikling og virkemiddelbruk. Etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap om Russland som sikkerhetspolitisk aktør har økt dramatisk i senere år, særlig etter Russlands massive angrep på Ukraina i februar 2022. Putins Russland har gjennom flere år demonstrert stor vilje – og betydelig evne – til å bruke mange ulike former for makt og påvirkning utenfor landets grenser. Ved å beordre en full invasjon av Ukraina har Putin vist at han er villig til å ta stor politisk og militær risiko. Han har vist, og fortsetter å vise, at Russland er villig til å okkupere deler av andre land og terrorbombe sivile i stor skala. På kort sikt har krigen i Ukraina bidratt til å svekke Russlands konvensjonelle militære kapasiteter. Særlig gjelder dette landstyrkene. Det betyr at Russlands evne til å gjennomføre storskala offensive operasjoner i våre områder er mindre i dag enn den var før 24. februar 2022. Men vi kan ikke regne med at det vil vare lenge. Russlands militærindustrielle kompleks jobber intenst for å erstatte de materielle tapene, og det brukes store ressurser på å rekruttere flere soldater. Hvilke resultater disse bestrebelsene vil gi, og om Russland vil klare å gjenoppbygge sine væpnede styrker raskere enn forventet, gjenstår å se. Vi vet i dag ikke når eller hvordan krigen i Ukraina vil ende, eller om en eventuell våpenhvile vil vare. Det er også stor usikkerhet om den russiske forsvarsindustriens produksjonskapasitet, om Russlands økonomiske bæreevne og om hvordan krigen vil påvirke moderniseringen av de russiske styrkene på sikt. Dette er viktige spørsmål for utviklingen av det det norske Forsvaret, som vi belyser i denne utgaven av Viten.