– Klimakrisen er en sikkerhetsutfordring
Klimaendringene utfordrer ikke bare natur og samfunn, men påvirker også Norges evne til å forsvare seg. Politikere og forskere advarer nå mot økt geopolitisk spenning i nordområdene.
Klimaendringer og sikkerhet i nordområdene stod øverst på agendaen da Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) arrangerte sin fjerde klima- og sikkerhetskonferanse i en fullsatt Deichmannsal i Oslo.
I denne ukens episode av Ugradert kan du høre første del av seminaret, med innlegg fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Åsland, statssekretær Marthe Gerhardsen fra Forsvarsdepartementet og statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik fra Utenriksdepartementet.
Økt stormaktsrivalisering i nord
Konferansen ble åpnet av FFIs administrerende direktør Kenneth Ruud. Han understreket alvoret i situasjonen:
– Klimaendringene er ikke lenger et fremtidsscenario. Det er en realitet som påvirker sikkerhetspolitikken her og nå. Flom og skogbranner kan lamme transport- og forsyningslinjer. Smeltende is i Arktis vil kunne endre geopolitikken og øke stormaktsrivaliseringen, påpekte Ruud.
Han la til at Forsvaret nå definerer klima som en trusselmultiplikator, men understreket at klimatiltakene også kan være med på å styrke den operative evnen. Han mener Forsvaret kan gå foran i det grønne skiftet uten å svekke kampkraften.
– Energieffektivisering gir bedre utholdenhet. Alternative drivstoff gir forsyningssikkerhet. Simulatortrening gir både lavere utslipp og mer trening og bedre kvalitet på pilotene, sa Ruud.
Kunnskap og samarbeid
Statsråd for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland, løftet frem Norges rolle som polarforskningsnasjon og de geopolitiske konsekvensene av klimaendringer i nord:
– Det kinesiske skipet «Istanbul Bridge» og dets ferd på nordsiden av Russland er et konkret eksempel på de omfattende sikkerhetspolitiske konsekvensene av klimaendringene i Norge og i verden. Den nordlige ruten kan gjøre Norge til et trykkpunkt i den globale stormaktsrivaliseringen, og alt dette skjer nå, rett foran øynene våre, sa Aasland.
Hun pekte også på behovet for kunnskap og samarbeid for å håndtere situasjonen.
– Vi må være verdens øyne og ører i nord, både med tanke på natur og økosystemer og for å forstå geopolitikken.
Krig er ikke bra for klimaet
Statssekretær Marte Gerhardsen fra Forsvarsdepartementet minnet om at krig og klimaendringer henger tett sammen:
– Jeg vil starte med det mest åpenbare: Krig er ikke bra for klimaet. Krig fører til enorme ødeleggelser, store utslipp. Det fører til at vi bruker de store pengene og de beste hodene på å drepe og ødelegge. Derfor er det viktig å investere i et forsvar som er sterkt nok til å forebygge, avskrekke, sa Gerhardsen.
Også Gerhardsen understreket at klimaendringer kan forsterke konflikter og trusselbilder.
– Vi står nå ved et sikkerhetspolitisk veiskille. Forsvaret må forstå hvordan klimaendringer påvirker både operasjoner og samfunnsoppdrag.
En diplomatisk balansegang
Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik understreket i sitt innlegg at sikkerhet og klima er to problemstillinger som man må se i samme åndedrett. Han pekte på viktigheten av internasjonalt samarbeid og respekt for folkeretten, særlig i nordområdene:
– Arktis er basert på og regulert av folkeretten. Spørsmålene er avklarte, framholdt Kravik.
Han trakk frem Norges lange tradisjon for diplomatisk samarbeid med Russland, særlig i nordområdene:
– Da vi etablerte delelinjeavtalen, klarte norske og russiske geologer og folkerettseksperter å lage gode løsninger sammen, sa Kravik.
Han understreket at dagens sikkerhetspolitiske situasjon har gjort denne balansen mer krevende:
– Plutselig er vi i en situasjon nå hvor vi leverer våpen til et land som er i aktiv krigføring med Russland. Det skaper naturligvis en helt annen situasjon.
Kravik poengterte at Norge står tydelig bak Ukraina, men at dette også har vanskeliggjort samarbeidet med Russland innenfor tradisjonelle organer i nordområdene
– Det viktigste vi kan gjøre, er å være forutsigbare. Det skal være gjenkjennelighet med tanke på hva Norge står for.
Nye konsekvenser, nye løsninger
Konferansen i Deichmansalen samlet representanter fra politikk, forskning, forsvar og næringsliv, og la til rette for kunnskapsdeling og diskusjon om hvordan Norge best kan møte utfordringene i skjæringspunktet mellom klima og sikkerhet.
Generalmajor Øivind Gunnerud fortalte om Luftforsvarets arbeid på området, mens kommandørkaptein Julie Fossem fortalte om hvordan Forsvarets langtidsplanlegging nå tar høyde for klimaendringer og konsekvensene de bringer med seg.
I konferansens siste del fikk publikum innsikt i noen konkrete løsninger på hvordan Forsvaret kan tilpasse seg klimaendringene.
.jpg?quality=80)