Ivers metode: hvordan finne mønstre i Forsvarets fremtid?
Hvordan kan vi planlegge den langsiktige utviklingen av Forsvaret når «alt» er usikkert? Iver Johansen mener det er mulig å finne mønster og retning i kaoset.
Hva er det Forsvaret må forholde seg til om 10 og 15 år? Det kan det være greit å tenke på allerede i dag.
Iver Johansen begynte som forsker ved FFI i 1988, omtrent samtidig med at den kalde krigen tok slutt, jernteppet som delte Europa forsvant og det sikkerhetspolitiske kartet måtte tegnes på nytt.
I dag, 37 år senere, er det igjen krig i Europa. Fredstroen og optimismen som hersket på 1990 og 2000-tallet, er langt unna.
I denne ukens episode av ugradert snakker vi med Johansen om hans erfaringer og allsidige virke som forsker ved FFI. 31. oktober takket han for seg etter nesten fire tiår som sikkerhetspolitisk ekspert og analytiker.
FFI-metoden
I løpet av karrieren har Iver Johansen jobbet med både rustningskontroll, spesialsoldater, fremtidens landmakt, teknologiutvikling og sikkerhetspolitikk.
Men det største avtrykket han etterlater seg er trolig arbeidet med FFIs scenariogrunnlag. Det vil si: han har vært med å utvikle metoden for å utvikle scenarier. Og hvorfor i all verden er det så viktig for Forsvaret?
– Scenarier er det viktigste redskapet vi har for å sette krav til Forsvaret. Scenarioer er beskrivelser av situasjoner vi mener Forsvaret må være i stand til å håndtere, forklarer Iver.
I sine analyser bruker forskerne scenarier for å formulere noen krav til fremtidens forsvar.
– Når vi vet hvilke oppgaver Forsvaret kan bli nødt til å løse, kan vi gå videre se på mulige løsninger i form av alternative sammensetninger av materiell, personell og organisasjon. Hva er den optimale løsningen, innenfor en gitt ressursramme?
– Erfaringsmessig viser det seg at det ofte er et betydelig gap mellom de oppgaver vi mener Forsvaret bør være i stand til å håndtere, og de oppgavene de faktisk er i stand til å levere, sier Johansen.
Forsvarsplanlegging dreier seg i stor grad om tiltak for å lukke dette gapet.
– FFIs bidrag inn i denne prosessen er i hovedsak å gi råd om hvordan man på en mest mulig effektiv måte kan tette gapet mellom faktisk evne og faktiske behov.
Analysene er et verktøy både for politikere, som skal legge ambisjonene for Forsvaret, og Forsvarsledelsen, som skal utføre jobben.
Koker ned og grupperer fremtiden
I 2007 valgte FFI å offentliggjøre scenarioklassene de hadde arbeidet frem for første gang.
– Frem til dette tidspunktet hadde scenariene vært en streng beskyttet hemmelighet. Vi mener at dette er så interessant at dette har offentligheten interesse av. Det gir et bedre grunnlag for offentlig opplyst debatt om utviklingen av Forsvaret, sier Johansen.
Metoden Johansen og kollegene brukte for å komme frem til scenarioklassene kalles morfologisk analyse. I podkasten forklarer Johansen mer om hva morfologi egentlig er, og hvordan FFI bruker det.
Det handler om å systematisk gå gjennom mulighetsrommet for sikkerhetspolitiske utfordringer og trusler mot Norge. For å komme frem til dette ble de mulige truslene brutt ned i fire parametere:
- Hva slags aktører kan bli en utfordring. (Stater og ikke-statlige)
- Hvilke målsetninger kan disse aktørene tenkes å ha
- Hvilke metoder kan aktørene benytte
- Hva slags virkemidler har aktørene
Etter å ha jobbet seg gjennom disse parameterne, satt forskerne igjen med 760 ulike mulige løsninger.
– En del av disse teoretisk mulige kombinasjonene kan lukes ut, forklarer Johansen.
– Veldig mange av dem er uinteressante eller umulige, fordi de er logisk eller empirisk inkonsistente. Vi kan for eksempel se bort ifra at en ikke-statlig aktør skal overta kontroll over staten Norge og territoriet vårt. Rett og slett fordi det ikke finnes noen ikke-statlig aktør som har det som mål eller som har ressurser til det.
Etter å ha skrelt bort inkonsistente eller ulogiske alternativer, ble de 760 alternativene redusert til først 12, deretter seks aktuelle, generiske scenarioer som forsvaret kan bli nødt til å forholde seg til:
- Strategisk overfall
- Begrenset angrep
- Tvangsdiplomati
- Terrorangrep
- Kriminalitet
- Militære fredstidsoperasjoner
Disse scenarioklassene er siden oppdatert og videreutviklet i flere omganger. Blant annet i Scenarioklasser for forsvarsplanlegging – revisjon av FFIs scenariogrunnlag fra 2021 og i Forsvarsanalysen 2022.
– Norge har ingen offisielle scenarioer vi styrer etter, i motsetning til blant andre Storbritannia. Men vi ser jo at arbeidet vårt i stor grad er blitt adoptert og brukt av både Forsvarsdepartementet og Forsvarsledelsen, sier Johansen.
Omstridt forskning
Den aller første offentlige rapporten om scenarioklasser i 2007 havnet på forsiden av Aftenposten. Rapporten fremholdt at et strategisk overfall fra en annen stat, nærmere bestemt Russland, er et scenario Forsvaret kan bli nødt til å forholde seg til, og som de derfor må planlegge for.
«Russland igjen militær trussel» var overskriften I Aftenposten 13. februar 2007. Det ble også lagt merke til i Russland. Debatten blusset opp. Flaggkommandør Jacob Børresen mente det var en «Uklok trusselanalyse». Nå gjelder det å bygge allianser, fremholdt han.
– Scenarioklassen «strategisk overfall» stred mot tidsånden i 2007. Vi sa ikke noe i rapporten om sannsynligheten for at det ville skje, men vi mente at Forsvaret ikke kunne se bort fra muligheten. I ettertid vil jeg si at analysen står seg, konkluderer Johansen.
.jpg?quality=80)
