Hva er så spesielt med spesialsoldater?

Må kunne litt av alt

Spesialstyrkene sees gjerne på som elitepersonell for sabotasje og antiterroroppdrag. Det betyr at de må kunne operere skjult og holde ut under ekstreme værforhold. Men selv om de enkeltvis og i gruppe har ekstreme ferdigheter, er de ikke spesielt spesialiserte.

– Spesialsoldater må kunne løse en lang rekke ulike oppdrag. Sånn sett er de mer generelle styrker enn spesielle, sier Iver Johansen.

– Under spesialsoldattrening lærer du å bli en «jack of all trades, master of none», istemmer Lysgård.

Spesialsoldater må blant annet kunne dykke, kjøre snøscooter, hoppe i fallskjerm og beherske en rekke våpen, teknologisk utstyr og nærkampteknikker.

Veldig forenklet kan vi si at spesialstyrker løser oppdrag som de regulære styrkene ikke kan løse.

– De tar oppdrag som ligger innenfor den militære oppdragsporteføljen, men som regulære styrker ikke er trent eller utrustet til å løse, forklarer Johansen.

I motsetning til øvrige militære avdelinger, er spesialstyrkene direkte underlagt Norges øverste politiske og militære myndigheter.

Spesialsoldaters oppgaver er i hovedsak rekognosering, (OP tjeneste) altså skaffe informasjon, direkte aksjon, gjennomføre aksjoner bak fiendens linjer, eller militær assistanse, å trene og utdanne andre styrker.

I podkasten gir Lysgård eksempler på alle typene operasjoner. Han snakker om treningen spesialsoldater går gjennom, og hvordan denne brukes i praksis.

Krever viljestyrke

Men hva er det som egentlig kreves av deg hvis du vil bli spesialsoldat?

I opptaksprøvene må du være forberedt på å bli så sliten som du aldri har blitt før. Du må gjennom innledende fysiske tester, lange marsjer, men også såkalte lagstester der dine personlige egenskaper testes ut, forteller Lysgård.

– testene viser på hvordan du opptrer i lag og grupper, om du klarer å ta til deg informasjon, om du har hodet med deg og kan ta avgjørelser under stress og press, men også om du husker det du blir fortalt og kan videreformidle det, eller iverksette det i et oppdrag.

Lysgård mener den viktigste egenskapen for en spesialsoldat er viljestyrke. Å aldri gi seg.

– Alle typer mennesker kan komme gjennom. Men du må ha en glød og fandenivoldskhet. Du må ha den innbitte evnen til å løse oppdraget, sier han.

–  Du må vise at du har de fysiske og mentale egenskapene som kreves. Du må vise at du kan bære makkeren din ut av et oppdrag om nødvendig. Du lar aldri noen blir igjen på slagmarken.

Tok ut fly på bakken

Noen bruker den trojanske trehesten som eksempel på en tidlig spesialoperasjon. Kanskje soldatene som gjemte seg inne i trehesten i Troja var de første spesialsoldatene? Men moderne spesialstyrker har sin opprinnelse i andre verdenskrig, forklarer Iver Johansen.

Etter at Tyskland hadde tatt kontroll over det europeiske kontinentet i 1940, måtte Storbritannia føre krigen på avstand. Samtidig dukket det opp motstandsstyrker i de okkuperte landene. Derfor opprettet britene militær struktur kalt Special Operations Executive (SOE) sommeren 1940. Den som skulle drive etterretning, støtte til opprørsbevegelser og operasjoner bak fiendens linjer.

Etter hvert kom det andre spesialstyrker som var mer direkte støtte til regulære styrker. Ett eksempel på det var Britiske SAS, Special Air Services, som ble etablert i Nord-Afrika.

– Stridsideen der var å slå ut tyske fly mens de sto på bakken. Man fant ut at det var lettere å slå dem ut på bakken enn i lufta. SAS drev med raiding bak fiendens linjer. De ble etter hvert en stor og betydelig struktur, forteller Johansen.

Etter 2. verdenskrig ble mange spesialavdelinger lagt ned. Men under den kalde krigen så man behov for spesialstyrker som kunne operere hvis det kom en sovjetisk okkupasjon av det europeiske kontinentet. Man ønsket en styrke som hadde planlagt og var forberedt på slike operasjoner. I 1952 ble U.S. Army Special Forces opprettet med tanke på å drive operasjoner bak fiendens linjer.

I Norge opprettet E-tjenesten de hemmelige «Stay behind-gruppene», som skulle drive etterretning, sabotasje og evakuering av personell dersom Norge igjen ble okkupert.

Den norske historien

De to første spesialavdelingene i Norge ble startet opp høsten 1940. Shetlandsgjengen sørget for transport til og fra Norge med fiskeskøyter. Den andre enheten var en aksjonsgruppe bygget opp rundt Martin Linge. Begge tilhørte Special Operations Executive.

Mens amerikanske spesialstyrker etter 2. verdenskrig ble opprettet for å drive virksomhet bak fiendens linjer, ble Norske spesialstyrker gjenopprettet med et litt annet utgangspunkt: behovet for å støtte konvensjonelle operasjoner under et invasjonsscenario, altså hvis Norge ble angrepet. Det ble konsentrert rundt to miljøer, ett i Sjøforsvaret, og ett i Hæren.

Den maritime spesialstyrken, som vi i dag kjenner som Marinejegerkommandoen (MJK), skulle drive oppklaring og sabotasje langs kysten. Hærens jegerkommando fikk tilsvarende oppdrag, å drive rekognosering og sabotasje langs fiendens fremrykkingslinjer.

I 1982 ble Forsvarets spesialkommando opprettet under Hærens jegerskole. De skulle assistere politiet ved terrorvirksomhet, og hadde spesiell oppmerksomhet rettet mot oljeinstallasjoner.

Forsker på utstyr, operasjoner og organisering

I dag er Forsvarets spesialstyrker (FS) den overordnede enheten for alle norske spesialsoldater. MJK og Forsvarets spesialkommando (FSK) ble overført fra henholdsvis Sjøforsvaret og Hæren i 2014, og er nå avdelinger innen FS. I tillegg produserer Luftforsvaret Special Operations Aviation Squadron (SOAS) som støtter FS med helikoptre, og som underlegges sjef FS under operasjoner.

FFIs forskning for spesialstyrkene dreier seg i hovedsak om utstyr og operasjoner.

– Forsvaret er herostratisk berømt for lange anskaffelsesprosesser. Vi jobber mye med materiellutvikling og innovasjon - å korte ned tiden mellom behov og løsning, forteller Johansen.

Her er spesialstyrkene en god partner. Det er kortere vei å gå for å få testet ut prototyper, slik at operatørene kan gi tilbakemelding til dem som utvikler utstyr.

– FFI har gjort en kjempejobb med å bidra til at spesialstyrkene blir mer tidsriktige og har moderne utstyr, sier Lysgård.

Johansen er opprinnelig statsviter, og jobber spesielt med hvordan spesialstyrkene kan operere og samvirke med Forsvaret for øvrig.

– Man må ha støtte av ledelse, kommunikasjon, fartøyer og store systemer i bakgrunnen for å få en liten spydspiss som spesialstyrkene inn på riktig sted for å gjøre riktige ting, sier Johansen.

Hva er spesialstyrkenes framtid?

På 1990 og 2000 tallet var norske spesialstyrken primært opptatt med kontraterror og utenlandsoppdrag. Johansen mener spesialstyrkene hovedoppgave framover bør vær det nasjonale forsvaret innenfor en militær kontekst

– Nasjonalt forsvar er mye mer i dag enn under den kalde krigen. Den gang så vi for oss et endimensjonalt invasjonsangrep. Truslene spenner over et bredere lerret nå, understreker Johansen.

I «moderne» konflikter bruker stater en miks av militære og ikke militære virkemidler for å nå sine sikkerhetspolitiske ambisjoner. Det er en gråsone mellom det militær og sivile/politiets domene.

– Det er en viktig utfordring som gjelder hele samfunnet, ikke bare Forsvaret. Den såkalte hybride krigføringen sprenger de tradisjonelle rammene for hvordan institusjonene som skal ta vare på sikkerheten vår er avgrenset.

Johansen mener dette er en utfordring som ennå ikke er løst.

– Forsvaret, og kanskje spesielt spesialstyrkene, har åpenbart oppgaver innenfor det hybride domenet. Det er avgjørende at vi får en grenseoppgang og et fruktbart samarbeid mellom Forsvaret og politiet.

Uansett hvordan det løses, det kommer fortsatt til å være hemmelighold rundt spesialstyrkenes oppgaver og operasjoner.

– Både etterretningstjenester og spesialstyrker internasjonalt driver med fordekte operasjoner som først vil bli avslørt av historikere et stykke fram i tid. En del av oppdragene man har i dag er av så stor sensitivitet at det ville være helt katastrofalt dersom operasjonsmodusen skulle komme ut, mener Lysgård.