Hva er mindre dødelige våpen?

Gir en soldat flere alternativer

Odd Harry og kollegene begynte å forske på mindre dødelige våpen i forbindelse med utenlandsoppdrag Forsvaret fikk. Fredsbevarende styrker som UNIFIL og KFOR. Her kunne soldater på sjekkposter og patrulje befinne seg ansikt til ansikt med større og mindre grupper sivile i situasjoner som var vanskelig å håndtere.

– En soldat med en rifle har i utgangspunktet to muligheter. Han kan snakke, eller han kan skyte, forklarer Arnesen.

Det siste vil du helst unngå i slike situasjoner, men det er ikke sikkert det går an å snakke seg ut av situasjonen heller.

– Det vi forsøker å gjøre er å tette gapet mellom å skyte og snakke. Å gi flere alternativer til dødelig vold. Da må se til våpen og materiell som vanligvis er mer forbundet med politioppgaver, forteller Arnesen.

Han sier det grovt sett finnes seks typer mindre dødelige våpen:

• Kinetiske: for eksempel gummikuler og batong. Ting som gir et slag.
• Kjemiske: røyk, tåregass, pepperspray
• Lydbaserte systemer: høyttaler for å gi beskjeder, overdøve samtaler eller snakke til store ansamlinger. For eksempel LRAD (Long Range Acoustic Device.)
• Optiske: lys eller laser, for å blende personer eller fange oppmerksomhet.
• Strømbaserte: for eksempel taser
• Mikrobølgevåpen: veldig kraftige radiosignaler i korte pulser. Kan brukes til å forstyrre elektronikk. (rund 1 gigahertz), slå ut elektronikk, skyte ned droner, etc. Det finnes også en type mikrobølgevåpen på ca. 94 gigahertz som er lagete for å drive folk unna (active denial system). Det gir en sviende følelse i huden.

– Definisjonen på mindre dødelige våpen er at de ikke skal gi offeret varige men. Det kan være ubehagelig og vondt, men du skal kunne komme deg og bli som før, sier Arnesen.

– Vanligvis kalles det ”ikke-dødelig” i militær sammenheng, og ”mindre dødelig” når vi snakker om politibruk. Av pedagogiske årsaker har vi begynt å bruke ”mindre dødelig” også i forsvarssammenheng..

Har testet på seg selv

Forskerne som jobber med mindre dødelige våpen, forsøker enkelt sagt å svare på følgende spørsmål:

Hva finnes der ute? Hvilke behov har Forsvaret? Finnes det noe som matcher Forsvarets behov? Holder produsentene det de lover.

Utstyret må være enkelt å bruke. Forskerne må også tenke logistikk.

– Vi skal ikke belemre forsvaret med mer utstyr enn nødvendig. Det beste er å finne relativt få virkemidler som kan fungere i veldig mange sammenhenger, sier Arnesen.

Arnesen sier det har skjedd stor utvikling på feltet siden 1990-tallet. Tradisjonelle våpenprodusenter har kommet på markedet. Kvaliteten er generelt blitt bedre.

– Det må sies at vi underveis i arbeidet har forsøkt mange av disse tingene på oss selv. Det høres kanskje uforsiktig ut, men det er ofte ikke verre enn at det går an å prøve, sier Arnesen.

Kortholdsammunisjon

Arnesen og kollegene har blant annet jobbet med ulike typer mindre dødelig ammunisjon.

Et alternativ er såkalt «bean bag» som ammunisjon. Det er tøyposer fylt med små kuler som kan skytes med hagle. Noen varianter for Politibruk kan brukes på 5-10 meters avstand, men på lenger avstand er disse ubrukelige.

– I militær sammenheng trenger du noe som kan treffe på 50 meters avstand. Du vet aldri om det er noen med håndgranat eller andre våpen når du møter en folkemengde.

Teste og forkaste

Noe av det mest aktuelle nå om dagen er finne metoder for å stoppe droner i urbane strøk.

– Det er en fordel å stoppe droner uten å skade «lokalbefolkningen» som tilfeldigvis er i nærheten, sier Arnesen.

Det jobbes både med jammere, nettløsninger og mikrobølgevåpen. Men her er ikke markedet modent.

FFI har gjort noen forsøk. Vi har blant annet simulert droneangrep for å se hvordan ulike motmidler kan fungere. Men for å finne hvor man Forsvaret bør gå videre er forskerne avhengige av å samarbeide mer operativt personell.

– Vi trenger å samle inn brukererfaringer. Hvordan opplevde soldaten å bruke utstyret? Hva fungerte og ikke. Vi forskere har hatt mange «gode» ideer, som har viste seg ikke å fungere i praksis.