Hva sier Forsvarsanalysen 2023?

Sjelden har et så pass teoritungt dokument om Forsvaret samlet slik interesse. 21. mars ble Forsvarsanalysen 2023 lagt frem for offentligheten.

Et stort antall forskere har samarbeidet om årets forsvarsanalyse. Dette er FFIs egen, årlige analyse av Forsvaret. Med oss i studio i denne podkasten har vi to av de sentrale medarbeiderne, sjefsforsker Cecilie Sendstad og forskningsdirektør Espen Skjelland.

Sjelden har et så pass teoritungt dokument om Forsvaret samlet slik interesse. 21. mars ble både den ugraderte Forsvarsanalysen 2023 og et utvidet sammendrag lagt frem for offentligheten.

Det skjedde i Deichmansalen i Oslo. Den var fullsatt, noen måtte stå på venteliste. Over 300 personer var pålogget online da arrangementet startet.

Flere mediehus plukket opp saken, som også ble toppoppslag i Dagsrevyen samme dag.  Flere har allerede brukt overskriften «Utfordringene står i kø for Forsvaret».

– Det er FFIs egen analyse, samtidig som bestilleren er forsvarssjefen, påpeker Espen Skjelland.

I minus, men budsjettvinner

Selv om Forsvaret ifølge analysen går 30 milliarder i minus fram mot 2030 er det likevel snakk om en budsjettvinner. Samtidig er det flere faktorer som peker på at det blir mindre å rutte med. Forskerne tar for seg hvilken utvikling en kan se for seg, og hvordan Forsvaret kan møte denne utfordringen.

– Det blir mindre forsvar for pengene når prisene øker utover det normale, fastslår Sendstad.

Hun påpeker at rapporten kommer med mange tiltak som vil kunne bedre den operative evnen. 

– Det er en utfordring at det ikke er økonomisk handlingsrom for å håndtere de operative utfordringene. Et viktig poeng fra meg er at det er stor usikkerhet knyttet til dette handlingsrommet. Økonomisk kan utfordringsbildet bli både større og mindre enn det vi peker på i analysen. En del av driverne for disse økonomiske utfordringene er utenfor Forsvarets kontroll, både budsjettene og prisveksten. Derfor er det viktig at Forsvaret i større grad klarer å omstille seg på kortere tid.

Det russiske spørsmålet

I årets analyse står det mye om Ukraina og det russiske militærapparatet.

– Trusselen mot Norge er vesentlig endret. Russernes konvensjonelle styrker er svekket og bundet. Landets evne til å bruke penger på forsvar og omsette dem til moderne systemer vil være begrenset framover. I lang tid vil det være stor usikkerhet om utviklingen av Russlands styrker, konstaterer Espen Skjelland. Han er likevel klar på at dette ikke er noe hvileskjær:

– Virkeligheten kommer alltid til å ha rett, og den tilpasser seg ikke til våre planer. Nøkkelen til et forsvar som virker over tid, er å bygge planene på tydelige forutsetninger og overvåke dem nøye.

Engasjerte forskere

Forskerne er allerede i gang med neste års analyse. Sendstad og Skjelland forteller at rammeverket blir det samme som nå, men også litt om hvordan den kan skille seg fra den som nå er ute.

– Dette er et krevende, men framfor alt spennende og engasjerende arbeid, sier de to.

– Om et år er vi tilbake med en analyse som sannsynligvis også har nye elementer som vil ha betydning for Forsvaret. Vi kommer forhåpentlig til å vite mer om hva svensk og finsk Nato-medlemskap har å si for Forsvarets operative behov. Og så blir det interessant å følge med på hvordan utviklingen i Russland går. Dét er jo en veldig viktig rammefaktor for utviklingen av Norges forsvar.

portrettbilde av Forskningsdirektør Espen Skjelland og sjefsforsker Cecilie Sendstad
Forskningsdirektør Espen Skjelland og sjefsforsker Cecilie Sendstad er blant de 22 forfatterne av Forsvarsanalysen 2023. Foto: FFI.