Irans missiler og atomprogram

28. februar brøt det på ny ut krig i Midtøsten. Hvorfor gikk USA og Israel til angrep akkurat nå?

Mann på motorsykkel kjører forbi en gigantisk plakat av missiler midt i teheran. Blå himmel. Sommer. Trafikk.
"Reklameplakat" for Iranske ballistiske missiler i Teheran i april 2024. Foto AFP / NTB.

Tidlig lørdag 28. februar angrep USA og Israel Iran og drepte landets leder, ayatollah Ali Khamenei. Iran har svart med missilangrep mot Israel og amerikanske baser.

FFI-forsker Halvor Kippe har fulgt Irans atomprogram tett de siste 20 årene. Han vet mer enn mange om bakgrunnen for krigen vi nå er vitne til:

  • Hva består, eller retter sagt bestod Irans atomprogram av?
  • Hva slags missiler har landet?
  • Hvorfor gikk USA og Israel til angrep akkurat nå?
  • Hvor lenge kan partene fortsette å skyte missiler på hverandre?
  • Hva slags forhandlinger var det som foregikk før krigen startet?
  • Har Iran noe å forhandle om når krigen er over?
  • Har Iran noen mulighet til å stable et nytt atomprogram på beina?

Alt dette og mere til snakker vi om i denne ukens episode av Ugradert.

Lytt til episoden:

Ventet på "ledersamling"

Kippe mener Iran har feilvurdert Israel og USAs smertegrense for hvor langt Iran kan dra missilproduksjon og anriking av uran.

– Sommeren 2025 var Iran en til to ukers produksjon unna å ha en våpenekvivalent mengde anriket uran. Det var nok utslagsgivende for starten på 12-dagerskrigen i juni 2025. Israelske prognoser om at Iran i løpet av få år ville ha laget 8000 ballistiske missiler var også medvirkende, sier Kippe. 

Han mener det er trolig at angripet 28. februar ble iverksatt fordi ayatollah Ali Khamenei og store deler av den Iranske politiske eliten var samlet på samme sted.

– Det var en mulighet til å slå ut mange av ledernei ett angrep. Det er min klare oppfatning at Israel og USA har ventet på en slik anledning, sier Kippe.