Ukraina-krigen: Slik tror ekspertene det går

Vi står foran tre mulige scenarioer de neste månedene, sier Ukraina-ekspert og FFI-forsker Tor Bukkvoll.

Denne uken er det seks måneder siden russiske stridsvogner rullet over grensen og inn i Ukraina. 

Russland kontrollerer nå 20 prosent av Ukrainas territorium. Av Ukrainas 44 millioner innbyggere har seks millioner flyktet ut av landet. Over syv millioner er internt fordrevne. Konflikten påvirker økonomien og dagliglivet til mennesker over hele Europa.

I en ny episode av podkasten Ugradert tar FFI-forskerne Tor Bukkvoll og Kristian Åtland for seg krigen så langt, og hva som er mulige veier videre:

Hvordan står det til med det russiske krigsmaskineriet? Hva er de humanitære følgene av krigen? Hvor lenge kan krigen vare? Og ikke minst: Hvilke mulige veier finnes det ut av konflikten?

– Har skutt seg selv i foten

kristian.JPG
Kristian Åtland

Ifølge seniorforsker Kristian Åtland er det veldig lite som har gått som planlagt for Russland i denne krigen.
Da Russland først gikk inn i Ukraina holdt president Vladimir Putin en tale der han listet opp fire mål med det han kalte en spesialoperasjon:

  1. Demilitarisere Ukraina. Det vil si å knuse det ukrainske forsvaret.
  2. «Denazifisere» Ukraina. Dette var Putins måte å si at han ville avsette Zelenskyj og bli kvitt det sittende regimet.
  3. Beskytte russere i Ukraina.
  4. Hindre videre Nato-utvidelse.

– Ingen av disse fire målene er nådd, sier Åtland. 

– Ukraina kjemper videre, ledet av Zelenskyj. Jeg tviler på at den etnisk russiske befolkningen i Ukraina føler seg tryggere enn før. De er også blitt rammet av de russiske angrepene. Mange er blitt drept, såret, drevet på flukt eller deportert til Russland. Og oppslutningen om Nato har økt i og utenfor Ukraina. Russland har klart å fremprovosere søknader om Nato-medlemskap fra Sverige og Finland med svensk og finsk søknad om medlemskap. Summen av dette er at Russland har oppnådd det motsatte av det de ville. De har skutt seg selv i foten, sier Åtland.

I podkast-episoden kan du høre forskernes analyse av hvorfor det har gått så galt med den russiske invasjonen, og hvorfor de mener det er lite som taler for store russiske framskritt.

Røysky fra en eksplosjon stiger opp over strand med badegjester ved Novofedorivka på Krim 9. august.
Angrepene på en flybase ved Novofedorivka på Krim 9. august viser at ukrainske styrker har fått større rekkevidde. – Angrepet kom nok som en overraskelse på russerne. Dette er et område der de tidligere har følt seg trygge, sier Kristian Åtland. Foto: AP/NTB

 

Tre muligheter

Mange venter nå på en ukrainsk motoffensiv. Tor Bukkvoll ser tre aktuelle scenarioer den nærmeste tiden.

  1. Ukraina setter i gang en motoffensiv, og lykkes.
    ­– Da kan dette være over, kanskje ikke til jul, men forholdsvis kjapt, sier Bukkvoll.

    – Ut fra det vi har sett så langt tyder lite på at Russland vil klare å snu en slik utvikling. De kan selvsagt erklære krig og massemobilisere egne styrker. Men det er et enormt apparat som skal settes i gang. Det vil sende mange uerfarne, dårlig trente, dårlig utstyrte og lite motiverte soldater til fronten. Det er høyst usikkert om det vil lykkes. Og det vil dessuten være vanskelig for Putin å selge inn til opinion og støttespillere.
     
  2. Ukraina setter i gang en motoffensiv. Den lykkes delvis, men ikke helt.
    – Ukraina klarer å ta tilbake noe, men Russland beholder mye av det de har tatt. Da kan vi få i verste fall få en fastlåst situasjon, med en krig som varer i mange år.
     
  3. Ukraina setter i gang en motoffensiv og mislykkes.
    – Det ser kanskje ikke så sannsynlig ut, men Russland er fremdeles overlegen på en del områder, for eksempel antall våpen. Og Ukraina kan gjøre feil i motoffensiven. Det er vanskeligere å angripe enn å forsvare seg. Hvis det går riktig ille kan man her godt se for seg at Russland på nytt prøver å innta Kyiv. Også dette vil trolig bli en langvarig konflikt. En større russisk militær seier vil ikke bety fred, bare at den ukrainske motstanden går over i geriljamodus, sier Bukkvoll.
NTB_OcV6qtGZ82g.jpg
Beslaglagte Russiske stridsvogner og artillerisystemer er satt på utstilling i Kiev sentrum. Bildet er tatt 25. august i år. Foto: Metin Aktas / Anadolu Agency/ABACAPRESS.COM/NTB

 

– Kjempetap for Russland

Portrettbilde av Tor Bukkvoll
Tor Bukkvoll

Det er vanskelig å se for seg en forhandlingsløsning, mener Bukkvoll.

– Begge parter tror fremdeles de kan oppnå mer ved å bruke våpen enn de vil få gjennom forhandlinger. Dette stridsspørsmålet er et «enten eller» for ukrainerne. Russland har sagt at Ukraina ikke har noen rett til å eksistere som en egen stat. Det er de fleste ukrainere sterkt uenig i. Når man står så langt fra hverandre i helt grunnleggende spørsmål, er det fryktelig vanskelig å se for seg en forhandlingsløsning.

– Per nå ser en militær løsning mest sannsynlig ut, men en militær løsning vil til slutt også ende ved forhandlingsbordet, bortsett fra at forutsetningene for forhandlingene har endret seg. Jeg tror vi er ganske langt unna det ennå, konkluderer Bukkvoll.

– Hvem vinner?

– Nesten uansett hvem som vinner det militære slaget, er det langsiktige strategiske bildet at dette er et kjempetap for Russland.