Forskere har analysert russisk militær muskelfleksing utenfor Norges kyst

I perioden fra 2015 til 2021 sendte Russland 27 varsler om at de ville gjennomføre missiloppskytinger og andre potensielt farlige aktiviteter i havet vest og nord for Norge. Finnes det noe mønster i disse aktivitetene?

Animasjon av russiske varsler om øvelser utenfor Norge fra 2015 til 2021. Animasjon: FFI/ Kristian Åtland

De siste årene har russiske øvelser og missiloppskytinger i havområdene utenfor Norge fått en del medieomtale.

Nå har forskere sett på hvor, hvordan og hvorfor Russland opererer som de gjør. 

– Våre funn tyder på at flere av de russiske øvelsene og missiloppskytingene som ble varslet utenfor norskekysten hadde som hovedmål å stikke kjepper i hjulene for Nato-øvelser i Norge, sier FFI-forsker Kristian Åtland.

– Norges tradisjonelle rolle som buffer og brobygger er under press og spenningsnivået mellom øst og vest er blitt høyere.

Kristian Åtland

«Notice to Air Missions»

En artikkel som ble publisert i Scandinavian Journal of Military Studies 14. juni tar for seg russiske farevarsler utstedt i havområdene utenfor Svalbard og i norsk økonomisk sone vest og nord for Norge i perioden mellom januar 2015 og desember 2021.

Slike farevarsler, kjent som NOTAM-er (Notices to Air Missions), formidles til norske luftfartsmyndigheter. Et NOTAM er et varsel om at det kommer til å foregå aktiviteter som er potensielt farlig for lufttrafikken i et bestemt område og tidsrom. 

Artikkelen er skrevet av FFI-forsker Kristian Åtland, redaktør Thomas Nilsen fra Barents Observer og professor Torbjørn Pedersen fra Nord universitet. Forskerne har innhentet NOTAM-data fra Avinor, og har sammenstilt disse med data og informasjon fra andre åpne kilder.

– Vi kan slå fast hvor og når Russland har sendt ut NOTAM. Å finne hva som faktisk skjedde i NOTAM-området, om det var noe aktivitet der, er litt mer komplisert. Hva som var intensjonen eller målet med varslene er enda vanskelig å fastslå med sikkerhet. Vi har analysert dataene i lys av statsvitenskapelig teori om mellomstatlig kommunikasjon, og i lys av den politiske og militære konteksten som varslene ble sendt ut i, sier Åtland.

I løpet av perioden 2015-2021 har Nato økt sin tilstedeværelse i nord. Dette kan ses i sammenheng med Russlands økte militære aktivitet i regionen og den generelle forverringen av forholdet mellom Russland og Vesten etter Russlands annektering av Krim og starten på Donbas-krigen i 2014. Antallet øvelser og Nato-aktiviteter er økt. Det militære samarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland er også styrket, blant annet gjennom felles flyøvelser.

– Norges tradisjonelle rolle som buffer og brobygger er under press og spenningsnivået mellom øst og vest er blitt høyere, sier Åtland.

Røyk uten ild

Forskerne mener at flere av NOTAM-varslene som Russland har sendt i den aktuelle perioden ser ut til å være skreddersydd for å skremme Norges og våre allierte, og for å kommunisere Russlands misnøye med USA og andre Nato-lands tilstedeværelse i Norge.

Russisk hangarskip.
Hangarskipet Admiral Kuznetsov fotografert da det passerte Norge i 2016.

– Det gjelder selvsagt ikke alle varslene. For eksempel sendte Russland ut et varsel om militære treningsflyvinger i et havområde utenfor Florø 16.-21. oktober 2016. Ved nærmere undersøkelse har vi funnet ut at dette NOTAM-et ble utstedt da russernes eneste gjenværende hangarskip, Admiral Kuznetsov, passert Norge på vei til Middelhavet. De benyttet anledningen til å trene luftvingen sin utenfor Vestlandet, sier Åtland.

Men mange av de russiske NOTAM-områdene sammenfaller i tid og rom med Nato-øvelser eller aktiviteter. For mange til at det kan være rene tilfeldigheter, mener forfatterne.

I perioden rundt gigantøvelsen Trident Juncture i Norge høsten 2018 sendte russerne ut tre varsler:

  • Utenfor Mørekysten 1.-3. november 2018. Med 75.000 km² er dette det største NOTAM-området i undersøkelsen. Ligger i samme område og foregikk samtidig som Trident Juncture.
  • 6.-9. november 2018. Varslet testfyring av raketter i norsk sektor av Barentshavet, rett nord for Finnmark. Her deltok Nordflåtens flaggskip, den atomdrevne rakettkrysseren Peter den Store.
  • 20.-22. november 2018. I havet vest for Andøya, rett etter at Trident Juncture var avsluttet. Andøya er base for norske maritime patruljefly og blir hyppig brukt av amerikanske overvåkingsfly på leting etter russiske ubåter.
tidslinje.png
Tidslinje over store norske/Nato-øvelser (over streken) og russiske øvelser (under streken).

– Hensikten med den første av disse varslene var åpenbart å obstruere Nato-øvelsen og å skape forvirring blant norske og allierte offiserer. Interessant nok ble det aldri avfyrt noen russiske missiler i området utenfor Møre i den perioden. NATO-øvelsen forløp også som planlagt, sier Åtland.

Tvetydig kommunikasjon

Åtland understreker at de russiske skyteøvelsene utenfor norskekysten er fullt lovlige så lenge de finner sted utenfor territorialgrensen og varsles i henhold til etablerte prosedyrer. Men varslene påvirker sivil lufttrafikk og begrenser hva slags aktivitet som kan drives i det aktuelle området. De russiske skytefeltene i Norskehavet og Barentshavet legger også begrensninger på ferdselen på havoverflaten.

kristian.JPG
Kristian Åtland

– Fiskebåter, tankskip og lastefartøyer må legge ruten utenom de russiske skytefeltene, noe som gjerne medfører gjerne både ekstra tidsbruk og økte drivstoffutgifter, påpeker Åtland.

– Hva angår de russiske skyteøvelsenes påvirkning på det militære området, er det naturligvis både uheldig og ubeleilig at Russland utsteder NOTAM-er i områder der det pågår norsk eller alliert øvingsaktivitet. Samtidig skal man ikke gjøre dette til et større problem enn hva det er, mener Åtland:

– Å holde øvelser eller sende ut varsler om missiltester og andre former for skarpskyting utenfor et nabolands kyst kan ha en praktisk funksjon og gi et militære treningsutbytte, men slik aktivitet kan også være ment å tjene en politisk hensikt. I noen tilfeller er den politiske hensikten trolig vel å viktig som den militære. Slik aktivitet er en form for ikke-verbal kommunikasjon mellom stater, sier Åtland.

Noen funn fra undersøkelsen

I størrelse og form varierer NOTAM-områdene enormt. Det minste området var 897 km², omtrent dobbelt så stort som Oslo. Det største – rett utenfor Møre-kysten – målte 74 521 km², omtrent like stort som Troms og Finnmark fylke.

I løpet av perioden forskerne har undersøkt, har tyngdepunktet for NOTAM-varslene flyttet seg litt sørover. Det er en tendens til at NOTAM-områdene er større jo lenger sør de ligger.

Varslene fordeler seg i hovedsak på tre geografiske områder (se illustrasjon). 1: Barentshavet mellom Nordkapp og Svalbard. 2. Norskehavet nordvest for Lofoten. 3. Havområdene utenfor Møre.

Mange av varslingene i Barentshavet knyttes til rom-aktivitet – for eksempel rakettoppskytinger fra Plesetsk-kosmodromen sør for Arkhangelsk. Her dreier det seg gjerne om nedfall av vrakgods fra flertrinns bæreraketter.

Ved minst fem av varslene er det ikke registrert russisk våpenbruk i området og tidsrommet som varselet gjaldt. Disse varslene ble sendt ut samtidig med eller like etter NATO-øvelser.

– Har virket mot sin hensikt

Å bevise at det var underliggende politiske motiver bak NOTAM-varslene, er ikke enkelt, understreker forskerne.

– Utenrikspolitisk kommunikasjon og signalering gjennom bruk av militærmakt har alltid en iboende tvetydighet – man sender et signal for å oppnå en politisk hensikt og påvirke en annen stats atferd. Moskva vil alltid kunne hevde at hensikten bak varslene var rutinemessig øvingsaktivitet. Men våre data og analyser tyder på altså på at flere av NOTAM-varslene var politiske markeringer og signaler om russisk misnøye. Det at mange av de russiske varslene kom i forbindelse med større norske eller allierte øvelser i nord, til dels i samme eller tilstøtende områder, bidrar til å styrke denne hypotesen.

Forskerne har ikke vurdert hvilken effekt eller virkning varslene har hatt.

– Men hvis målet var å endre eller begrense Nato-aktivitet i nordområdene vil jeg si at det har vært lite effektivt, kanskje til og med at det har virket mot sin hensikt. Til tross for de mange NOTAM-ene i 2015-2021, fortsetter Natos tilstedeværelse i nordområdene å øke, avslutter Åtland.