Evaluering av nytt logistikk- og støttefartøy KNM Maud

Evalueringen av anskaffelsen viser at det er rom for forbedringer og lærdommer som kan være til nytte for både det evaluerte prosjektet og fremtidige forsvarsprosjekter.

KNM Maud til sjøs
KNM Maud. Foto: Martin Giskegjerde/Forsvaret

Forskningsprogrammet Concept og FFI gjennomførte våren 2023 en etterevaluering av anskaffelsen av logistikk- og støttefartøyet KNM MaudProsjektet vurderes som relativt vellykket langs alle evalueringskriteriene.

Likevel er det aspekter ved anskaffelsen der det er rom for forbedring, og som kan være til læring for både det evaluerte prosjektet og fremtidige forsvarsprosjekter. Forskerteamet har samlet lærdommene i følgende åtte læringspunkter:

 

1. Legg vekt på de menneskelige og kulturelle relasjonene i gjennomføring av prosjekter i andre land. 

Dette prosjektet var på mange områder et pionerprosjekt i forsvarssektoren, som det første store prosjektet til å anskaffe materiell fra Sør-Korea. Det er viktig at lærdom og kunnskap overføres, slik at organisasjonen kan dra nytte av den i nye prosjekter.

2. Betalingsprofilen i prosjektet bør vurderes opp mot prosjektets risikofaktorer. 

Anskaffelser med høy risiko bør ha en oppgjørsform som gir leverandør insentiv til å levere til rett tid og med riktig kvalitet. I dette tilfellet var det en relativt fortung betalingsprofil, som gjorde at organisasjonen hadde lite midler å forhandle med mot slutten av prosessen. Flere respondenter peker på dette som en av årsakene til at fartøyet ble levert to år senere enn avtalt.

3. Valutahåndtering i staten bør praktiseres likt på tvers av sektorer og uavhengig av størrelsen på investeringsprosjektet. 

Reglene for valutahåndtering ble fra 2022 endret slik at eierskapet av valutarisikoen i store anskaffelsesprosjekter i forsvarssektoren ble flyttet til Finansdepartementet. Det er mulig at statens tilnærming til håndtering av valutarisiko, innenfor rammene av selvassurandørprinsippet, er noe som bør utredes nærmere – også for andre sektorer og ulike prosjektstørrelser.

4. Synliggjør den logiske kjeden fra leveranse til bredere samfunnseffekter som grunnlag for å vurdere realismen i effektene og som grunnlag for god nyttestyring. 

I realiteten er det en rekke forutsetninger som er nødvendig for at effektmål skal oppnås. Vi anbefaler å teste logikken gjennom å definere og visualisere resultatkjeden og synliggjøre forutsetningene for realisering av mål på neste nivå.

5. Bidrag til Nato bør formuleres som et eksplisitt mål. 

Flere respondenter peker på Nato-toppmøtet i 2002 som utslagsgivende for at prosjektet i sin tid kom på agendaen. Likevel var ingen av målformuleringene knyttet direkte til bruk i Nato-operasjoner. I ettertid ser vi at bruken av KNM Maud som en del av Natos stående maritime styrker har vært viktig og etterspurt. Nato-perspektivet kunne med fordel ha vært formulert klarere i prosjektets målformuleringer.

6. Levetidskostnader bør være en beslutningsvariabel

Når Stortinget blir forelagt investeringsprosjekter til godkjenning, er det kun investeringskostnaden som er relevant beslutningsinformasjon, ikke levetidskostnadene. Dette er uheldig, og gir også dårlige insentiver til å utarbeide gode levetidskostnadsanalyser på tidspunktet for investeringsbeslutningen. Dette kan igjen få store konsekvenser for driftsfasen.

7. Evaluer bruk av gjenkjøp som virkemiddel. 

Gjenkjøp, eller industrisamarbeidsavtaler, er et mye brukt virkemiddel ved forsvarsanskaffelser, og var det også i dette prosjektet. Hovedmålsettingen med disse avtalene er å sikre markedsadgang for nasjonal forsvarsindustri. I dette prosjektet er ikke gjenkjøpsavtalene oppfylt. Det burde kartlegges hvordan gjenkjøp kan praktiseres for å på best mulig måte nå de forsvarsindustrielle målsettingene, samt undersøke om finnes det alternativer til gjenkjøp som bedre sikrer at de politiske målsettingene nås samtidig som kostnadene holdes så lave som mulig.

8. Konseptvalgutredninger i forsvarssektoren må vurdere alternative måter å styrke forsvarsevnen på. 

I dette prosjektet ble det ikke gjennomført noen konseptvalgutredning (KVU), og de alternativanalysene som ble gjennomført dreide seg om ulike varianter av samme konsept. Det gjør det krevende i etterkant å vurdere om dette prosjektet var det mest relevante. Det er verdt å se nærmere på om man heller kunne vurdert behovene til Forsvaret på et høyere, og mer samlet, nivå (for eksempel forsvarsgrennivå). Dette ville også ført til en bedre kobling mellom langtidsplanleggingen og investeringsplanleggingen i forsvarssektoren.