Effect of naval sonar exposure on killer whales and humpback whales – 3S-2025 cruise report
Om publikasjonen
Rapportnummer
26/014
Størrelse
12.7 MB
Språk
Engelsk
3S (Sea mammals and Sonar Safety) er et multidisiplinært og internasjonalt samarbeid for å studere effekten av militære sonarer på hval. Et av målene med fase 4 av 3S-prosjektet (3S4) er å undersøke om eksponering for kontinuerlige aktive sonarsignaler (CAS) fører til andre eller mer alvorlige reaksjoner enn eksponering for konvensjonelle pulsede aktive sonarsignaler (PAS). Et annet mål er å undersøke empirisk om reaksjoner til kortvarige eksponeringer kan brukes til å predikere reaksjoner til eksponeringer som har en mer realistisk operativ varighet. 3S-2025-toktet var tredje og siste planlagte tokt under 3S4 hvor vi skulle innhente data som kan gi svar på disse spørsmålene. Toktet fant sted utenfor kysten av Nord-Norge i oktober 2025. I denne rapporten oppsummerer og dokumenterer vi datainnsamlingen.
Det eksperimentelle designet baserte seg på langvarige CAS- og PAS-eksponeringer på spekkhoggere og knølhval ved hjelp av GPS-sporing i sanntid av flere merkede hvaler samtidig. Sonarfartøyet manøvrerte på en måte som gjorde at vi oppnådde gjentatte doseeskaleringer over 8 timer, og hvalens reaksjon på den første eksponeringen vil bli sammenlignet med den andre eksponeringen i fremtidige analyser. Flere hvaler ble merket med sensorpakker av typen mixed-DTAG++, som registrerer høyoppløselig bevegelsesdata, kameradata og akustiske data og sender dyrenes GPS-posisjon direkte til sonarfartøyet og via satellitt. Atferden ble registrert over en periode på minst 4 timer før sonareksponering, under den 8 timer lange eksponeringen og i en periode på minst 4 timer etter eksponeringen. I tillegg ble det brukt Wildlife Computers Splash10-F-333B Limpet-merker som sender data med lavere oppløsning via Argos satellittene for å studere dyrenes naturlige døgnrytme. I tillegg til atferdsdata ble det også samlet inn ekkoloddregistreringer av sildestimer og fiskeprøver av hvalenes byttedyr. Lydhastighetsprofiler ble samlet inn for å kartlegge lydforplantingsforholdene i området.
Under 3S-2025-toktet ble 18 mixed-DTAGs++ og 2 Splash10 sensorpakker satt ut på spekkhoggere og 7 mixed-DTAG++ på knølhval. Vi gjennomførte 4 kontrollerte sonareksponeringer, 2 CAS og 2 PAS av til sammen 10 dyr (7 spekkhoggere og 3 knølhvaler). Eksponeringer ble foretatt både under hvile på dagtid (3 eksperimenter) og under beiting på nattestid (1 eksperiment). Alle eksponeringsforsøkene var langvarige eksponeringer med bruk av SOCRATES LFAS-kilden som sender 1,3–2,0 kHz akustiske signaler ved maks energinivå (ESL20s) på 214 dB re 1 μPa2·s·m2 for både CAS og PAS. I 5 av 10 eksponeringer falt imidlertid sensorpakken av før andre doseeskalering. Det betyr at alle 10 datasettene kan brukes til å sammenligne reaksjoner på CAS og PAS, men bare 5 datasett er nyttige for analysen av effekten av eksponeringens varighet på dyrenes reaksjon. Kombinasjonen av at noen av sensorpakkene falt av under eksponeringen, røft vær til havs og lite dyr i fjordene kan nok ha begrenset datainnsamlingen vår. Til tross for dette greide vi å nå måltallet for antall sensorpakker som ble satt ut, og antall eksperimenter som ble gjennomført, og vi har dermed komplementert 3S4-datasettet ved å fylle viktige hull. Totalt sett har vi under de tre 3S4 toktene (3S-2023, 3S-2024 og 3S-2025) samlet et balansert datasett som kan brukes til å besvare spørsmålene om hvordan hvalene reagerer på kontinuerlige og pulsede sonarer, og om de habituerer eller sensitiveres under langvarige eksponeringer.
Det eksperimentelle designet baserte seg på langvarige CAS- og PAS-eksponeringer på spekkhoggere og knølhval ved hjelp av GPS-sporing i sanntid av flere merkede hvaler samtidig. Sonarfartøyet manøvrerte på en måte som gjorde at vi oppnådde gjentatte doseeskaleringer over 8 timer, og hvalens reaksjon på den første eksponeringen vil bli sammenlignet med den andre eksponeringen i fremtidige analyser. Flere hvaler ble merket med sensorpakker av typen mixed-DTAG++, som registrerer høyoppløselig bevegelsesdata, kameradata og akustiske data og sender dyrenes GPS-posisjon direkte til sonarfartøyet og via satellitt. Atferden ble registrert over en periode på minst 4 timer før sonareksponering, under den 8 timer lange eksponeringen og i en periode på minst 4 timer etter eksponeringen. I tillegg ble det brukt Wildlife Computers Splash10-F-333B Limpet-merker som sender data med lavere oppløsning via Argos satellittene for å studere dyrenes naturlige døgnrytme. I tillegg til atferdsdata ble det også samlet inn ekkoloddregistreringer av sildestimer og fiskeprøver av hvalenes byttedyr. Lydhastighetsprofiler ble samlet inn for å kartlegge lydforplantingsforholdene i området.
Under 3S-2025-toktet ble 18 mixed-DTAGs++ og 2 Splash10 sensorpakker satt ut på spekkhoggere og 7 mixed-DTAG++ på knølhval. Vi gjennomførte 4 kontrollerte sonareksponeringer, 2 CAS og 2 PAS av til sammen 10 dyr (7 spekkhoggere og 3 knølhvaler). Eksponeringer ble foretatt både under hvile på dagtid (3 eksperimenter) og under beiting på nattestid (1 eksperiment). Alle eksponeringsforsøkene var langvarige eksponeringer med bruk av SOCRATES LFAS-kilden som sender 1,3–2,0 kHz akustiske signaler ved maks energinivå (ESL20s) på 214 dB re 1 μPa2·s·m2 for både CAS og PAS. I 5 av 10 eksponeringer falt imidlertid sensorpakken av før andre doseeskalering. Det betyr at alle 10 datasettene kan brukes til å sammenligne reaksjoner på CAS og PAS, men bare 5 datasett er nyttige for analysen av effekten av eksponeringens varighet på dyrenes reaksjon. Kombinasjonen av at noen av sensorpakkene falt av under eksponeringen, røft vær til havs og lite dyr i fjordene kan nok ha begrenset datainnsamlingen vår. Til tross for dette greide vi å nå måltallet for antall sensorpakker som ble satt ut, og antall eksperimenter som ble gjennomført, og vi har dermed komplementert 3S4-datasettet ved å fylle viktige hull. Totalt sett har vi under de tre 3S4 toktene (3S-2023, 3S-2024 og 3S-2025) samlet et balansert datasett som kan brukes til å besvare spørsmålene om hvordan hvalene reagerer på kontinuerlige og pulsede sonarer, og om de habituerer eller sensitiveres under langvarige eksponeringer.