Krigen i Georgia : konsekvenser for Norge?

Krigen i Georgia viser at Russland er villig til å bruke makt mot et naboland når forholdene ligger til rette for det. Den viser at Russland er i stand til å gjennomføre effektive operasjoner med høy intensitet, men også at landet har betydelige utfordringer, spesielt med hensyn til å gjennomføre effektive fellesoperasjoner og luftoperasjoner. Selv om Russland har vist vilje og evne til bruk av makt mot et naboland, skal det mye til for at noe liknende skal skje i forholdet mellom Norge og Russland. Så lenge NATO består som en troverdig sikkerhetsgarantist, er et russisk militært angrep på norsk territorium bortimot utelukket. På lengre sikt kan det imidlertid ikke utelukkes at interessekonfliktene mellom Norge og Russland vil bli større samtidig som samholdet i NATO blir svakere. Langtidsplanleggingen i Forsvaret bør derfor ikke se bort fra scenarier av denne typen, ettersom slike endringer kan skje fortere enn tiden det tar å endre Forsvarets struktur og innretting. Tidligere analyser ved FFI viser at det er grunn til å gjøre seg visse bekymringer med hensyn til det norske forsvarets evner i en situasjon som likner på det som skjedde i Georgia. Den planlagte nedtrappingen av luftvernet samt Hærens begrensede størrelse er spesielt problematisk i så måte. Forsvarets beredskapsprofil vil også kunne være utilstrekkelig i forhold til de korte tidslinjene et slikt scenario innebærer. Et slikt scenario er ikke sannsynlig, men kan heller ikke avskrives helt.